Det Norske Akademis Ordbok

"ytre form"

28 treff

  • morfologi

    substantiv gren innenfor forskjellige vitenskaper som undersøker og beskriver form og oppbygning av bestemte organismer eller fenomener, læren om dyrenes, plantenes og soppenes ytre...
  • mønsterbeskyttet

    adjektiv som noen har lovbeskyttet eiendomsrett til ...
  • formvesen

    substantiv alt som har med ytre form å gjøre ...
  • -formig

    sammensetningsledd som har en bestemt ytre form, som har en bestemt aggregattilstand (tilstandsform) ...
  • mønsterbeskyttelse

    substantiv lovbeskyttelse av eiendomsretten til en viss ytre form på et (industri)produkt ...
  • krystallform

    substantiv ytre form dannet av flater i en krystall, indre ordning av atomene eller ionene i en krystall ...
  • epifyse

    substantiv endestykke på en rørknokkel, jf. diafyse, lite organ i mellomhjernen som bl.a. produserer melatonin ...
  • mønsterbeskytte

    verb lovbeskytte retten til å fremstille et (industri)produkt med en viss ytre form jf. patent ...
  • råbygg

    substantiv bygg som er oppført i sin ytre form, men som er uten innredning, kledning o.l. ...
  • ikledning

    substantiv det å ikle, ytre form som blir gitt noe eller som noe opptrer i jf. innkledning ...
  • kledsel

    substantiv klededrakt ...
  • hypofyse

    substantiv hormonkjertel som danner et vedheng på undersiden av hjernen, og som bl.a. påvirker vekst og kjønnsmodning ...
  • konfigurasjon

    substantiv en gjenstands ytre form, planetenes stilling i forhold til hverandre, måten som atomene i et molekyl er plassert på i rommet, sammenstilling av enkelte forestillinger, ...
  • symfyse

    substantiv bruskforbindelse som binder sammen to knokler, især brukt om underlivsbenfugen ...
  • morfologisk

    adjektiv som gjelder form og oppbygningsom gjelder dyrs og planters morfologi, ytre form og oppbygning, som gjelder morfologi, oppbygning av krystaller og bergarter, som gjelder morfologien, f...
  • utvortes

    substantiv (en persons) ytre, utseende, ytre form, utseende (av gjenstand) ...
  • tilsnitt

    substantiv snitt, (avpasset, tilstrebet) ytre form eller preg som noen eller noe fremtrer med ...
  • formal

    adjektiv som gjelder ytre form eller som svarer til en viss form eller visse regler, som legger overdreven vekt på det formelle ...
  • konformitet

    substantiv overensstemmelse, likhet i (ytre) form, ensrettethet, ensretting (især i forhold til sosiale normer) jf. konformisme, uniformering ...
  • formalitet

    substantiv vedtatt ytre form, regel ...
  • utseende

    substantiv ha langt utseende medytre form som noe(n) fremtrer i for iakttageren, (gjenstands, fenomens) ytre form form jf. skinn ...
  • formell

    adjektiv som gjelder (ytre) form, har med formen å gjøre, som nøye følger, nøye stemmer med vedtatte omgangsformer, men ikke viser individuelt særpreg ...
  • ikle

    verb ta på seg, omgi med, gi en ytre form ...
  • gestalt

    substantiv ytre form, skikkelse, helhet som er mer enn summen av de enkelte delene, og hvor helhetens egenskaper ikke kan reduseres til egenskaper ved de enkelte delene jf. gestaltpsykologi ...
  • parodi

    substantiv spottende etterligning av et (litterært) kunstverk, især med (høytidelig) ytre form bevart, men med et (trivielt) emne som ikke passer til formen, jf. travesti, vr...
  • skorpe

    substantiv hardt, sprøtt lag som danner seg på noe bløtt og mykt under påvirkning av varme, tørke, frost e.l., overflate på bakt brød eller ost, st&...
  • skikkelse

    substantiv ytre form, form, figur eller rolle som noe(n) har, antar (i kortere periode), fremstilling jf. menneskeskikkelse, personen persons fremtoning, person som har en karakteristisk personl...
  • uttrykk

    substantiv det å vise seg, uttalelse som tilkjennegir oppfatning, følelse e.l., ord, ordgruppe som språklig helhet (og med en samlet betydning) tegn som står for et begr...

Viser treff 1 til 28 av 28 totalt