Søk

beskjeftige

beskjeftige 
verb
BØYNINGbeskjeftiget, beskjeftiget, beskjeftigelse
UTTALE[beʃe´ftigə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk beschäftigen, av be- og middelhøytysk scheftig 'geskeftig', avledet av schaffen 'arbeide'
BETYDNING OG BRUK
mest litterært
 holde i arbeid
; sysselsette
EKSEMPEL
  • fabrikken beskjeftiger 300 personer
SITATER
  • trykkeriet beskjæftiger fem mennesker. Bør ikke tilstaaes nogen kredit
     (Lys og Skygge 1908/5/18 Kristian F. Biller)
     | fra fortellingen «De fire Ildebrande»
  • kvinner var også beskjeftiget i yrker utenfor hjemmet
     (Karsten Alnæs: Historien om Europa 2 LBK 2004)
UTTRYKK
være beskjeftiget med noe
være opptatt, holde på med noe
  • han fandt jomfru Thorborg … beskjæftiget med at tørre støv
     (Bernt Lie: Mot Overmagt 200 1907)
  • jeg er utelukkende beskjeftiget med min framtidige bok
     (Dag Solstad: 16.07.41 LBK 2002)
oppta
; interessere (sterkt)
SITATER
  • jeg betroede … to jævnaldrende venner, hvad der i stilhed beskæftigede mig
     (Henrik Ibsen: Catilina 8 1875)
  • den unge Martinez beskjæftigede hende øjensynlig
     (Jonas Lie: Den Fremsynte 118 1873)
  • dømmekraft og forstand har beskjeftiget mange innen en rekke ulike fagdisipliner
     (Linda Lai: Dømmekraft LBK 1999)
UTTRYKK
beskjeftige seg med
arbeide, drive på med
; ta seg av
; være opptatt av
  • i byens ledende kredse beskæftiger man sig meget med denne asylsag
     (Henrik Ibsen: Gengangere 36 1881)
  • jeg kan ikke beskæftige mig så meget med andre
     (Henrik Ibsen: Gengangere 152 1881)
  • Edvard Munch har også ved siden av å male beskjeftiget seg med litteratur
     (Ketil Bjørnstad: Historien om Edvard Munch 312 1996)
     | fra annonsetekst av Munch