Søk

egenskap

egenskap 
substantiv
BØYNINGen; egenskapen, egenskaper
UTTALE[e:`g(ə)nskap]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter tysk Eigenschaft, jf. -skap
BETYDNING OG BRUK
(karakter)trekk
EKSEMPLER
  • han har arvet alle farens dårlige egenskaper
  • bløthet og hardhet er egenskaper ved materialer
SITATER
  • den egenskab fulgte kvernstenene, at det blev malt paa kvernen, som den ønskede, der malte
     (G.A. Gjessing (oversetter): Den ældre Edda 117 1899)
  • ak, jeg vilde ønske, jeg havde arvet mange af pappas egenskaber
     (Henrik Ibsen: Et dukkehjem 14 1879)
  • hvilken av Deres fars store egenskaper sætter De mest pris paa
     (Gunnar Heiberg: Samlede dramatiske verker IV 205)
  • han [er] homoseksuell, en egenskap verden har vanskelig for å tilgi
     (Lorentz Eckhoff: En verden 126 1964)
  • stoffet har kreftforebyggende egenskaper
     (Gunn Helene Arsky: Spis deg ung LBK 2010)
  • i tillegg til alle sine gode egenskaper var hun vakker også
     (Dag Solstad: Roman 1987 184 1987)
  • den eldste datteren kanskje var i besittelse av verdifulle evner og egenskaper
     (Finn Carling: Gjensyn fra en fremtid LBK 1988)
  • åpent sinnelag og sunn nysgjerrighet [er] ikke lenger blant våre fremste egenskaper
     (Tor Åge Bringsværd: Slipp håndtaket når du vrir LBK 2011)
UTTRYKK
i egenskap av
i kraft av (å være)
  • i egenskap av leder for foreningen ønsker jeg alle velkommen
  • i saa højst anselig egenskab, som en konges sendebud
     (Henrik Ibsen: Fru Inger til Østråt 60 1874)
  • jeg var «ikke stridende». Jeg var med i egenskap av forsanger
     (Einar Rose: Rose-boka 21 1941)
  • [Elias Rukla] hadde sluttet seg til kretsen utelukkende i egenskap av interessert lytter
     (Dag Solstad: Genanse og verdighet 47 1994)
tilfeldig egenskap
egenskap, trekk som ikke er med på å definere eller avgrense
; overfladisk egenskap, trekk
  • hun hadde … aldri forstått sin egen skjønnhet, hun hadde ansett den som en tilfeldig egenskap ved seg
     (Dag Solstad: Genanse og verdighet 131 1994)