Det Norske Akademis Ordbok

folkeslag

Likt stavede oppslagsord
folkeslag 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1 
foreldet eller arkaiserende, især bibelspråk, mest om eldre tider eller fjerne land
 folk
 | jf. nasjon
SITATER
  • Abraham skal jo bli til et stort og mektig folk, og i ham skal alle folkeslag på jorden velsignes
     (1 Mos 18,18)
  • dette evangelium om riket skal forkynnes i hele verden til vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal enden komme
     (Matt 24,14)
  • gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler
     (Matt 28,19)
  • nu bruser atter om dens [obeliskens] kæmpefod alverdens folkeslag i broget vrimmel
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker II 100)
  • tyve overvundne folkeslag
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 169 1873)
  • fællesmaaltider betyr baade blandt civiliserte og uciviliserte folkeslag en forbrødring
     (Øvre Richter Frich Slangeblomsten fra Magdala 192 1927)
2 
(stor gruppe) mennesker som kulturelt er knyttet sammen (f.eks. ved felles historie, språk, religion)
; folkeferd
 | jf. befolkning, populasjon
EKSEMPLER
  • semittiske folkeslag
  • et nomadisk folkeslag
SITATER
  • på reise jorden rundt for å studere andre folk og folkeslag, deres seder og skikker
     (Arild Nyquist Giacomettis forunderlige reise LBK 1988)
  • meningen med uttrykket at Israel var spredt blandt folkeslagene, omtolkes og allegoriseres av Augustin til å bety at Gudsriket har sine usynlige representanter overalt og ingen steder
     (Trond Berg Eriksen Augustin 268 2000)
  • fra 1400- til 1600-tallet var Det osmanske riket mer enn effektivt, med en stat basert på flere folkeslag, kulturer og språk
     (Thorvald Steen Fra Reykholt til Bosporus LBK 2003)
  • i tillegg til polakkene i øst bodde en rekke andre folkeslag i landet: Dansker, litauere, latviere og andre slaviske folk
     (Karsten Alnæs Historien om Europa 2 LBK 2004)
  • armenernes historie er spesiell. De er et kristent folkeslag som lever spredt rundt i Midtøsten
     (Carl Emil Vogt Fridtjof Nansen LBK 2011)
3 
overført
 folk, mennesker med særegne egenskaper eller kjennetegn
; mennesketype
 | jf. karakter, personlighetstype
SITATER
  • Steinfinnssønnerne var et raadelystent folkeslag
     (Sigrid Undset Olav Audunssøn i Hestviken I 4 1925)
  • også stamkundene var et pussig folkeslag
     (Jan Kjærstad Kongen av Europa LBK 2005)
  • bergenserne er et folkeslag med selvtillit
     (Bergens Tidende 08.04.2015/34)