Det Norske Akademis Ordbok

forveksle

forveksle 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLforvekslet, forvekslet, forveksling
preteritum
forvekslet
perfektum partisipp
forvekslet
verbalsubstantiv
forveksling
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fårve´kslə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter middelnedertysk vorwesselen, tysk verwechseln; jf. for-; se også forveksling
BETYDNING OG BRUK
1 
foreldet
 bytte om
2 
blande sammen
; ta feil av
EKSEMPEL
  • forveksle to personer, navn, ord
SITAT
  • han forveksled to så gængse ord som kejser og Cæsar
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 166 1873)
2.1 
med med
 feilaktig ombytte (et begrep, en ting) med (et annet og forskjellig, i den tro at det ene er det andre)
EKSEMPEL
  • forveksle årsak med virkning
SITATER
  • paa frastand og i usigtbart veir kan isfjeld let forveksles med øer
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 366 1903)
  • hun hadde forvekslet bakrusen hans med intelligent taushet
     (Tove Nilsen I stedet for dinosaurer 61 1987)
  • Kristiansand … må [ikke] forveksles med Kristiansund, men det er det allikevel noen treskaller som gjør, derfor får byen etterslepet S., Kristiansand S.
     (Pål Gerhard Olsen Manndomsprøven LBK 1997)
  • vår naturlige furu kan forveksles med den fremmede arten vrifuru
     (Arnodd Håpnes Trær i Norge 51 2017)
  • fuglene forveksler plankton med plast
     (Maria Philippa Rossi Arktiske mysterier 109 2025)