Søk

graver

graver 
substantiv
BØYNINGen; graveren, gravere
UTTALE[gra:`vər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av grave med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
person som utfører gravearbeid (især på kirkegård)
SITATER
  • nå, der er sagtens en stund tilbage, før graveren kommer og beer mig til gæst
     (Henrik Ibsen: Peer Gynt (1874) 214)
  • da Constance noen dager senere spurte etter Mozarts grav, var der en ny graver som ingenting visste
     (Amalie Christie: Mennesket og musikken 84 1948)
  • en svart skikkelse … kom gående, kroket og med stokk … Først trodde jeg at det var graveren, for han er også sånn krum
     (Jens Bjørneboe: Drømmen og hjulet 119 1964)
  • så vidt jeg vet er jeg den eneste kvinnelige graveren i Nordland
     (Lofot-Tidende 10.02.2016/28)
SITATER
  • den motordrevne graveren glir som en snegl fram og tilbake og skovler opp nye lag
     (Sigurd Evensmo: Grenseland 211 1947)
  • det tok ikke lang tid før det sto en graver utenfor skoleveggene og ryddet unna snøen
     (Rana Blad 04.03.2016/4)
dyr som graver (ganger) i jorden
SITAT
  • [muldvarpen er] alltid parat til å møte fiender. Men også med øre for andre gravere
     (VG 07.10.2000/49)