Søk

jente

jente 
substantiv
BØYNINGen; jenta, jenter
UTTALE[je`ntə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt genta, trolig avledet av *gant 'fjas'; jf. gante
BETYDNING OG BRUK
ennå ikke voksen person av hunkjønn
; barn av hunkjønn
 | til forskjell fra gutt; jf. pike
EKSEMPLER
  • en jente på tre år
  • en klasse med både gutter og jenter
  • de har to jenter og en gutt
  • Kari var pappas jente
  • han var kjent for å fly etter jentene
SITATER
  • kom raske gut og gjente!
     (Henrik Wergeland: Samlede Skrifter I 153)
  • han havde havt den fornøjelse at styre gjenta [i dansen]
     (Henrik Wergeland: Samlede Skrifter VII 30)
  • [i båten satt] en førlig … matrone samt en liden jente
     (Den Constitutionelle 05.11.1843/1/2 P.Chr. Asbjørnsen)
  • den kjække norske jente
     (Henrik Ibsen: Samlede verker IV 288)
  • idag er Liv to år. Hun er stor jente nu
     (Fridtjof Nansen: Fram over Polhavet I 514)
UTTRYKK
jenta mi
muntlig, brukt i gemyttlig tiltale til datter, kjæreste, e.l.
  • nei, hør nå her, jenta mi!
  • ta Nick Carter’n din, du jenta mi, og sæt dig ind
     (Gunnar Heiberg: Samlede dramatiske verker IV 179)
  • hei jenta mi, sier pappa
     (Benedicte Meyer Kroneberg: Ingen skal høre hvor stille det er LBK)
muntlig, til dels om person i gruppe
 kvinne
 | jf. jentelag
EKSEMPLER
  • hun har alltid vært en fresk jente
  • jenter i Forsvaret, i ledende stillinger
SITATER
  • hvem er den sprækeste jente i ringen?
     (Henrik Ibsen: Samlede verker VI 77)
  • det er lørdag kveld, og jentene drikker høstens nyhet på vinfronten
     (Siri Spillum: Bryt mønstre LBK)
2.1 
foreldet
 ugift kvinne
EKSEMPEL
  • bli gående som jente
SITAT
  • i en stol for sig selv sad to gamle tunghørte jenter
     (Tryggve Andersen: Samlede fortællinger I 177)
2.2 
foreldet, muntlig
 tjenestejente
; hushjelp
 | jf. jentekammers
nedsettende
 person med adferd som forbindes med jenter, kvinner
 | jf. jentete
SITAT
  • vi to er mænd, ej dumme jenter
     (Henrik Ibsen: Brand 197)