Søk

kors

kors 
substantiv
BØYNINGet; korset, kors
UTTALE[kårs]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
dansk form kors, av gammeldansk kors, tilsvarer norrønt ; jf. kross; muligens via gammelengelsk *cors, av cross, eller via gammelirsk cross, fra latin crux; denne betydningen med grunnbetydning 'lidelse som en etterfølgelse av Jesus da han bar sitt kors'; i denne betydningen etter middelalderlatin crux interpretum 'fortolkernes kors'
BETYDNING OG BRUK
om eldre forhold, især i oldtiden
 torturredskap (brukt i oldtiden) i form av en loddrett pæl med en tverrbjelke som forbrytere nagles fast til med hender og føtter
1.1 
især
 det torturredskap av denne typen som Kristus led døden på
SITATER
  • [Kristus] forsonet verdens syndeskyld ved døden, ja korsets død!
     (Bernt Lie: Mot Overmagt 273 1907)
  • det er ej martyrskab, i ve at dødes på et korsets træ
     (Henrik Ibsen: Brand 93 1885)
1.2 
i bestemt form
 
korset
bibelspråk, religion
 den kristne tro symbolisert ved det torturredskapet som spiller en viktig rolle i kirkens historie
EKSEMPEL
  • preke korset
SITATER
  • nu skal det bæres, korset mod hammeren, troen mod vældet og trodsen
     (Bjørnstjerne Bjørnson: Arnljot Gelline 81 1870)
  • de skal bøje sig ind under korsets nåde
     (Henrik Ibsen: Kejser og Galilæer 162 1873)
  • de forvildede og gjenstridige maatte samles i en stærk og levende kirke under korsets tugt
     (Alexander L. Kielland: Sne 54 1886)
  • da troen truedes i Syrien, gik De da did som korsets svorne mand?
     (Henrik Ibsen: Kærlighedens komedie 34 1873)
  • en korsets stridsmand
     (Rudolf Muus: Olaf Trygvessøns helteliv 165 1899)
  • den stille, store uke, korsets uke
     (Tidens Tegn 1934/74/2/4)
1.3 
overført
 tung tilskikkelse
; tung byrde
; møye
; plage
EKSEMPEL
  • søsteren din er sannelig et kors
SITATER
  • han vilde sidde hyggeligt inden huse og glemme de tusinder, som gaar korsets tunge gang udenfor
     (Kristian Elster: Samlede Skrifter II 193)
  • alderdommen var et brysomt kors
     (Johan Falkberget: Fimbulvinter 15 1919)
  • er det en dag … da Alberte fra morgenen av er et kors og en byrde, sukker fru Selmer uten at henvende sig til hende
     (Cora Sandel: Alberte og Jakob 13 1926)
  • [han var] et sandt kors for hele husstanden
     (Gabriel Scott: Alkejægeren 14 1933)
     | jf. huskors
  • Kataloniens stilling er nu som før et kors for enhver regjering
     (Morgenbladet 1935/264/5/2)
  • hun var hans kors. Det var hun som forstyrret ham. Hun var hans største bekymring
     (Torun Lian: Undrene i vår familie LBK 2008)
UTTRYKK
bære/ha sitt kors
tåle, leve med en bestemt påkjenning, belastning
  • han fik bære sit kors og kjæmpe sin kamp som en mand
     (Bernt Lie: Mot Overmagt 211 1907)
  • enhver skal ha sitt kors
     (Aftenposten 1933/332/4/1)
  • ethvert hus har sit kors desværre, og du er vort
     (Nils Collett Vogt: Familiens sorg (1914) 21)
     | jf. huskors
  • jf. også
     
    i sand kjærlighed bæres korset af begge de elskende
     (Jonas Lie: Den Fremsynte 130 1873)
ta sitt (eller noes) kors (opp)
 (etter Matt 10,38)
påta seg en lidelse, en pinefull byrde, oppgave e.l.
  • ta fattigdommens kors op og vandre alle trængslers vei
     (Johan Falkberget: Fimbulvinter 51 1919)
ta et kors på seg
  • jf.
     Henrik Ibsen: Hedda Gabler 198 1890
  • jf. også
     
    når en har det kors på sig at hede Gregers
     (Henrik Ibsen: Vildanden 89 1884)
1.4 
filologi
 sted i en forfatters verk som det er vanskelig å fortolke
; uløselig problem
 | jf. crux
SITAT
  • at lidelsen er dig et slikt kors for tanken, … det forstår jeg kanske bedre end de fleste
     (Ronald Fangen: Nogen unge mennesker 90 1929)
nå sjelden, brukt i ed, høytidelig forsikring (opprinnelig idet man sverger ved Jesu kors, Jesu offerdød, senere oftest med sterkt svekket betydning) i bekreftende og benektende uttrykk, i utrop av forskrekkelse, forbauselse eller glad forundring
SITATER
  • ja, ved det hellige kors, tror jeg ikke det er dig!
     (Henrik Ibsen: Kejser og Galilæer 22 1873)
  • «Og fru Alving er forhåbentlig hjemme?» – Regine: «Ja kors.»
     (Henrik Ibsen: Gengangere 21 1881)
  • «Glem ikke det jeg har sagt dig.» Nei, kors, det skulde hun nok ikke glemme
     (P.Chr. Asbjørnsen: Norske Folke- og Huldre-Eventyr 244 1879)
  • Herrens kors, skulde det være muligt?
     (Henrik Ibsen: Kejser og Galilæer 275 1873)
  • «Kors i Jesu Christi navn, hvem er det da?» sagde gamle Berthe forskrækket
     (P.Chr. Asbjørnsen: Norske Folke- og Huldre-Eventyr 126 1879)
  • Å kors, hvad er det jeg siger?
     (Henrik Ibsen: Samfundets støtter 202 1877)
  • kors og kors, hvor du kan lyve!
     (Henrik Ibsen: Peer Gynt (1874) 10)
  • kors! hvor de [ungene] vare rene og glatte at se til
     (H. Meltzer: Politinotitser (1874) 29)
  • kors, hvad er det du har i dig faat?
     (Hans E. Kinck: Driftekaren 150 1908)
  • kors i rene for en lei, djevelsk glåm!
     (Carl Vestaberg: Rev 17 1929)
UTTRYKK
Guds kors
ed
 | se gud
kors i krøkelse(s navn)
religion, især i den katolske kirke
 tegn (i korsform) med hånd, finger for bekjennelse av troen på den treenige Gud og på frelsen ved Jesu død
; tegn for innvielse og velsignelse, for vern mot onde makter e.l.
UTTRYKK
gjøre/slå korsets tegn
gjøre tegn (i korsform) med hånd, finger for bekjennelse av troen på den treenige Gud og på frelsen ved Jesu død
 | jf. korse seg
  • slog han korsets tegn for sig?
     (Henrik Ibsen: Kejser og Galilæer 245 1873)
  • Gud og den hellige jomfru staa os bi! sagde den tynde og slog kors for sig
     (Vilhelm Krag: Isaac Seehuusen 313 1900)
  • Eli mente at mora ikke måtte slå korsets tegn over ungen
     (Mari Osmundsen: Sju sannferdige fortellinger LBK 1995)
  • [presten] snudde seg, gjorde korsets tegn, og gudstjenesten kunne begynne
     (Gaute Heivoll: Før jeg brenner ned 139 2010)
kors på halsen
utsagn, gjerne ledsaget av gest, for å bekrefte at man snakket sant
  • du sier det ikke til noen? – Kors på halsen, æresord!
     (Tove Nilsen: Skyskraperengler 19 1982)
  • lover du? Kors på halsen, sa Tom og utførte det rituelle tegnet med en stiv finger
     (Arild Nyquist: Giacomettis forunderlige reise LBK 1988)
  • – Ikke si det til noen. Ikke engang mamma, sa han. – Kors på halsen, sa jeg
     (Karl Ove Knausgård: Min kamp 3 163 2009)
gjenstand, figur, tegning med to deler som skjærer hverandre i en rett vinkel, som skal (eller opprinnelig har skullet) etterligne Jesu torturredskap eller være et symbol på hans offerdød)
4.1 
krusifiks
UTTRYKK
krype til korset
 (grunnbetydning 'krype til krusifikset'; om botsgang)
1 
angre sine synder og omvende seg
  • med konkret betydning
     
    vi hadde været til kirken hver dag, og jeg hadde krøpet til korset og kysset det om langfredagen
     (Sigrid Undset: Olav Audunssøn i Hestviken I 225 1925)
2 
nå særlig
 ydmyke seg ved å søke hjelp som man før har forsmådd eller ved nødtvungen å måtte gå inn på noe man før har avvist
  • disse feige tider, da folk kryber til korset –!
     (Arne Garborg: Trætte Mænd 226 1891)
  • når de kommer her op til mig på salen og kryber til korset og trygler mig om at ta’ bankens tøjler igen
     (Henrik Ibsen: John Gabriel Borkman 94 1896)
  • man kan vel gå ut fra at også disse i den 11. time kryper til korset og medundertegner erklæringen
     (Aftenposten 1933/346/2/4)
  • [han] nektet … å bøye nakken for autoritetene og å krype til korset
     (Cecilie Høigård: Gategallerier LBK 2002)
4.2 
gjenstand (av tre, ben eller metall) bestemt til å anbringes over alter, på vegg, kirkespir eller til å bæres i kirkelig prosesjon, gis de døde med i graven e.l.
UTTRYKK
latinsk kors
kors med stamme som er lengre enn armene
  • et grunnriss av Mariakirken med lang skip, tverrskip og korformen av et latinsk kors
     (St. Hallvard 1956/92)
gresk kors
kors med stamme og armer like lange
 | jf. andreaskors
  • i grunnplanet er [kirken S. Fosca] et lite gresk kors innrammet av en åttekantet arkadeomgang
     (Trond Berg Eriksen: Sør for Alpene, nord for Po 328 1997)
4.3 
minnesmerke (i tre, jern eller stein) reist over en avdød
; figur innhugget eller støpt i noe, f.eks. på en gravplate
SITATER
  • næppe skimter man et halvtforfaldet kors mellem gravene
     (Henrik Ibsen: Efterladte Skrifter I 470)
  • det træ, som blomstringsløfter gav i festens solskinsvæld, det står, af stormen kvistet af, som kors på Nordens ungdoms grav
     (Henrik Ibsen: Digte 75 1875)
  • kisten med dødningehovedet og det sorte kors
     (Henrik Ibsen: Fru Inger til Østråt 160 1874)
  • dialektalt
     
    midt i veien var der hugget ind en kross i skarvet
     (Hans E. Kinck: Masker og mennesker 207 1909)
     | i det nakne fjellet; jf. skarv
4.4 
blomsterdekorasjon til å legge på grav
4.5 
gjenstand (av (edelt) metall, rav, perler, elfenben, mosaikk, krystall e.l.) til å bæres om halsen som tegn f.eks. på bispeverdighet eller som smykke
SITAT
  • da Paolo Di Nella døde, overtok hans venn Gianni Alemanno det keltiske korset han hadde hatt rundt halsen
     (Simen Ekern: Roma LBK 2011)
4.6 
ordenstegn til å bæres på brystet
SITAT
  • idag De skal, som ordensmand, gå stolt med korset midt på brystet
     (Henrik Ibsen: Brand 204 1885)
4.7 
arkitektur
 grunnriss som mange kirker er bygd over (også i rom som er bygd over slikt grunnriss)
 | jf. korskirke
4.8 
tøymerke innsydd eller fastgjort på ornat, kappe eller kjoleerme som tegn på at bæreren har viet seg til kirkens tjeneste, til kamp for troens sak eller til å arbeide for filantropisk formål
EKSEMPEL
  • tempelherrene bar en hvit ordenskappe med rødt kors
SITAT
  • ta korset
     (Henrik Ibsen: Kongs-Emnerne 155 1872)
     | bli korsfarer
4.9 
figur i flagg i form av to rettlinjede bånd som skjærer hverandre i rett vinkel
 | jf. korsflagg
SITAT
  • det kors i flagets røde bund, det bar vort folk i nødens stund
     (Norske flagsange 55 Jonas Lie)
4.10 
figur, tegning ofte brukt foran navn som tegn på at dets bærer er død, eller foran salmer trykt for å synges ved begravelse e.l.
SITAT
  • så snart jeg har fået fuld visshed for det værste, sender jeg Dem mit visitkort med et sort kors på
     (Henrik Ibsen: Et dukkehjem 96 1879)
4.11 
to gjenstander anbrakt kryssvis, tegning malt over dør, på vegg eller på annet sted for å holde trolldom og annet ondt borte
 | jf. tjærekors
4.12 
to gjenstander (pinner, strå e.l.) som tilfeldigvis kommer til å ligge kryssvis og i folketroen holdes for et varsel (helst) om død og ulykke, eller som legges i slik stilling for å volde ulykke
UTTRYKK
(ikke) legge to pinner i kors (for noen)
1 
nå sjelden
 (ikke) gjøre noe for å gjøre (noen) noe ondt, skade (noen)
2 
især
 ((ikke) kunne, gidde) gjøre noe som helst (for å hjelpe (noen), for å bringe noe i stand)
  • han bor elendig, men så legger han ikke to pinner i kors for å få seg noe bedre heller
  • jeg vilde ikke lægge to straa i kors til fordel for den literaturgrens opblomstring her i landet
     (Arne Garborg: Mogning og manndom I 61 (1874))
  • [jeg] grebes af en dyb smerte ved at se hans [min fars] beklemthed uden at kunne lægge engang to straa ikors for at hjælpe
     (Jonas Lie: Den Fremsynte 133 1873)
  • nu var altså anledningen der, uten at han hadde lagt to pinder i kors
     (Ronald Fangen: Nogen unge mennesker 126 1929)
  • [han] hadde [ikke] lagt to pinner i kors for å hjelpe Ask
     (Agnar Mykle: Lasso rundt fru Luna 372 1954)
  • jf.
     
    jeg vilde ikke lægge to straa i kors til fordel for den literaturgrens opblomstring her i landet
     (Arne Garborg: Mogning og manndom I 61 (1874))
figur, ornament som har en viss likhet med det kristne kors, men alt i førkristelig tid hos forskjellige folk har vært kjent som symbol på lykke, velsignelse og utvelgelse
 | jf. hakekors, solkors
gjenstand som av praktiske grunner er laget av to stykker som skjærer hverandre
6.1 
især
 pæl med tverrarmer som er reist for å angi veiretninger ved et veiskille
SITAT
kryss
SITAT
  • hun kjenner igjen sin egen gule [badedrakt], med de lange snorene til å binde i kors over ryggen
     (Kjersti Scheen: Vårmåne LBK 1986)
UTTRYKK
legge noe i kors for noen
overført
 skape vanskeligheter for noen
; føre til at noe går på tverke for noen
7.1 
veikryss
; korsvei
 | jf. stedsnavn som Skedsmokorset
7.2 
arm- eller benstilling hvor armene eller bena krysser hverandre
EKSEMPEL
  • sitte med bena i kors
SITATER
  • han sad der i en temmelig flot stilling med benene overkors paa bænken
     (Jonas Lie: Gaa paa! 181 1882)
  • Gunnarstranda satte seg og la bena i kors
     (Kjell Ola Dahl: Mannen i vinduet LBK 2001)
  • to andre [barn] sitter som tordenskyer med armene i kors og morske blikk rett ned i gulvet
     (Kathrine Wegge: Skolestartboka LBK 2010)
     | som uttrykk for sinne, avvisende holdning
UTTRYKK
ha/legge armene/hendene i kors
også overført
 stå ledig
; være ubeskjeftiget
  • på en måte hadde han sittet med hendene i kors og ventet på henne
     (Runo Isaksen: Stylitten 112 2004)