kultstatus

substantiv

ETYMOLOGI

etter engelsk cult status; jf. kult

BETYDNING OG BRUK

status som dyrket, forbeholdsløs anerkjennelse hos en særskilt tilhengergruppe

; status som kultfenomen

SITATER

etterhvert har [Jon] Fosse oppnådd kultstatus som postmodernist og fornyer av språk og form
(Aftenposten 21.02.1994/Kultur/12)
Lillelord oppnådde kultstatus i alle de skandinaviske landene, og er oversatt til et dusin språk
(Espen Haavardsholm: Øst for Eden 9 2000)
her skulle [låtskriveren] King gi hotellet kultstatus helt gratis, og så hadde de ikke rom?!
(Morten Jørgensen: Kongen av København 21 1997)
Die Weise von Liebe und Tod des Cornets Christoph Rilke … fikk kultstatus under første verdenskrig og hørte til enhver soldats oppakning
(Terje Emberland og Bernt Rougthvedt: Det ariske idol 304 2004)
[selv om den] opprinnelig [var] skapt som studentikose løyer, fikk [Alfred Jarrys] Kong Ubu raskt hva vi i dag kaller kultstatus
(Carlos Wiggen: Filosofi og drama 101 2007)