Søk

lon

lon 
substantiv
BØYNINGen; lonen / lona, loner
UTTALE[lo:n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt lón, beslektet med lun
BETYDNING OG BRUK
mest dialektalt
 dyp (utvidet) del av elv eller bekk hvor den renner stille
 | jf. høl
SITATER
  • [bekken] sagtnede paa farten og hvilte sig ud i lange stille loner
     (Tryggve Andersen: Samlede fortællinger I 82)
  • en større bæk bruste og sank stille hen i svarte loner omgit av myr
     (Kristian Elster d.y.: Bonde Veirskjæg 168 1930)
dialektalt
 gressvokst myrlende langs en slik lon
; lav engflate ved vann
SITAT
  • tætt attved saa er en lône der bak noget sølvhvitt vie-ris og siv
     (Hans E. Kinck: Mands hjerte 40 1927)