Søk

martyr

martyr 
substantiv
BØYNINGen; martyren, martyrer
UTTALE[ma:´rtyr]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt martýr; via middelalderlatin martyr, fra gresk martyr ’vitne’; i denne betydningen jf. et arabisk substantiv med grunnbetydning 'trosvitne'
BETYDNING OG BRUK
kirkehistorie, især om forhold i de første århundrer e.Kr.
 person som lider døden for sin kristne tros skyld
EKSEMPLER
  • Stefanus var kirkens første martyr
  • helgener og martyrer
SITATER
  • hellige martyrers mod og mandig baarne lidelser for troen
     (Sigrid Undset: Fortællingen om Viga-Ljot og Vigdis 135 1909)
  • Olav II’s saga rommet spranget fra den ytre til den indre trone; fra kriger til kulturbærer, fra maktmenneske til martyr, fra vikinghøvding til nasjonal skytshelgen
     (Tor Bomann-Larsen: Folket. Haakon & Maud II LBK 2004)
     | om Olav den hellige (Haraldsson)
  • primstaven var merket med en rist til minne om at martyren Laurentius ble brent
     (Herbjørg Wassmo: Karnas arv LBK 1998)
  • martyrenes blod er kirkens sæd, hevdet [kirkefaderen] Tertullian et par hundre år etter Kristus
     (VG 29.07.1995/2)
     | jf. martyrblod
overført
 person som ofrer livet eller underkaster seg lidelser for sin overbevisnings skyld, for en (i hans øyne) god sak
EKSEMPLER
  • vitenskapens martyrer
  • gjøre seg til martyr
  • føle seg som martyr
SITATER
  • martyr for en fremmed sag
     (Henrik Ibsen: Kærlighedens komedie 51 1873)
  • [Oscar] Wilde, sammekjønnsseksualitetens martyr
     (Tore Rem: Sin egen herre 34 2009)
person som dør, ofrer livet for islams sak (gjerne i tilknytning til jihad)
SITAT
  • gir du ikke penger til en martyrs familie knuser de forretningen din; gir du ikke penger til islamistenes sikkerhetsstyrker, brekker de fingrene dine
     (Christian Borch: Ramis vei LBK 2005)