Det Norske Akademis Ordbok

motstander

motstander 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; motstanderen, motstandere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
motstanderen
ubestemt form flertall
motstandere
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av motstand med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
1 
person, gruppe eller forhold som man kjemper mot eller er uenig med
 | jf. meningsmotstander
EKSEMPLER
  • de er politiske motstandere, men venner i privatlivet
  • være motstander av kjønnskvotering
SITATER
  • en stor forsamling, både af tilhængere og af modstandere
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 99 1873)
  • min modstander er dristigere end jeg
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 302 1873)
  • din hånende fordømmelsesdom over modstanderne
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 5 1886)
  • forslagets modstandere
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 322)
  • det tar en stund før Thygesen forstår om taleren er tilhenger eller motstander av gruvestreiken
     (Jon Michelet Mannen på motorsykkelen 43 1985)
2 
idrett
 person eller lag som man konkurrerer, kjemper mot
EKSEMPEL
  • en jevnbyrdig motstander
SITATER
  • Vest-Tyskland blir … Norges motstander i herrenes bronsefinale [i curling-EM]
     (Aftenposten 14.12.1984/13)
  • Lineker … lagde tre mål, rett nok mot en motstander hvis kvaliteter man kunne stille seg tvilende til
     (Jon Michelet og Dag Solstad VM i fotball 1986 32 1986)
3 
også alminnelig som sisteledd i sammensetninger
 person som er imot noe bestemt
 | jf. abortmotstander, EU-motstander, vaksinemotstander
SITATER
  • den tysk-amerikanske forfatter er en modstander af social-demokratiet
     (Chr. Collin Leo Tolstoi og nutidens kultur-krise 224 1910)
     | i fotnote
  • Spinoza var sterk motstander av å bruke teleologiske årsaker som forklaringer
     (Trond Berg Eriksen Undringens labyrinter 334 1994)
  • jeg er ikke motstander av filmer som treffer et bredt publikum
     (klassekampen.no 15.01.2020)