nybygger
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; nybyggeren, nybyggere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
nybyggeren
ubestemt form flertall
nybyggere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ny:`-]
BETYDNING OG BRUK
person som bryter ny jord, bygger hus og slår seg ned
SITATER
-
disse nybyggere har levet saa avstængt, deres sind har været i gamlelandet, her i det fremmede var de bare for at dyrke jord og tjene sig rike
-
istedenfor å emigrere til Amerika kunne man bli nybygger på Høybråten. I 1905 stiftet 55 av de ferske parselleierne Høybråten Nybyggerforening
-
det var kamp mellom hvite menn på de sortes kontinent, mellom den britiske kolonimakt og nybyggere av hollandsk opprinnelse