Det Norske Akademis Ordbok

raseri

raseri 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; raseriet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
raseriet
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[rasəri:´]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av rase med suffikset -eri; jf. tysk Raserei
BETYDNING OG BRUK
1 
litterært
 voldsomhet
; heftighet
 | jf. eksaltasjon
EKSEMPEL
  • elementenes raseri
SITAT
  • [det ene stormvær etter det andre] i stigende raseri
     (Bernt Lie Mot Overmagt 81 1907)
2 
voldsom vrede
; voldsomt sinne
; opphisselse
EKSEMPLER
  • bli hvit av raseri
  • blindt raseri
  • raseriet steg i meg
  • skumme av raseri
     | jf. skumme
SITATER
  • [han] knytter hænderne i stille raseri
     (Henrik Ibsen Bygmester Solness 117 1892)
  • sammen med raseriet mangedobles hans [dvs. Rolands] krefter
     (Lorentz Eckhoff William Shakespeare 20 1939)
  • det kan gå blodig for seg når to tiurer ryker i hop i vilt raseri
     (Ferdinand Aars Fisk og saker og ting 110 1951)
  • det innestengte raseriet han har båret på helt siden han ble sendt til straffeanstalten
     (Espen Haavardsholm Kartskisser 88 1969)
  • – Ditt kjøtthue! Raseriet lynte gjennom ryggraden på ham
     (Espen Haavardsholm Noveller om ungdom 37 2002)
  • [han hadde] stått til ansikt med Margrethes helt ukontrollerte raseri
     (Herman Willis St. Olav 26–27 2004)
  • i raseriets tidsalder tappes vi for distinksjon. Globaliseringen fratar oss egenart
     (Lena Lindgren Ekko 115 2021)
  • i store, uensartede grupper bygget det seg opp følelser av meningsløshet, frykt og raseri
     (Carline Tromp Kulturkrig 112 2022)
3 
foreldet
 sterk lidenskap
; vilt begjær
SITATER