Søk
rase 
verb
BØYNINGraste, rast, rasing
UTTALE[ra:`sə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt rasa, i denne betydningen trolig med betydiningspåvirkning fra tysk rasen; se også rasende; jf. raseri
BETYDNING OG BRUK
særlig om jord, stein, snø eller om noe som er lødd, bygd opp
 gli (ut, ned)
EKSEMPLER
  • snøen raste av takene
  • mesteparten av fjellsiden raste på, ut i sjøen
  • vedstabelen raste sammen
SITATER
  • hele forsiden [av klosteret] var raset ud i floden
     (Henrik Ibsen: Efterladte Skrifter I 289)
  • det raser fremdeles på ulykkesstedet
     (Dagbladet 1936/214/1/1)
     | det går ras
  • banelegemet var rast ut i hele sin bredde
     (Aftenposten 1937/3306/1)
  • det hørte så å si til dagens orden at det raste leire, slam og stein fra taket [i tunnelen]
     (Gunnar Staalesen: 1900 Morgenrød LBK 1997)
fare voldsomt, vilt avsted, i stor fart
SITATER
  • [han] raste rundt som en bandit indover mod Nordmarken
     (Hans E. Kinck: Naar Kærlighed dør 179 1903)
  • her raser elven mod de stille sletter
     (J.S. Welhaven: Samlede Digterverker I 153)
  • det raser nærmere og nærmere undergangen med ham
     (Knut Hamsun: Markens Grøde II 222 1917)
  • jf. også
     
    vaaren raser med mig
  • sleppe søkket ut over ripa og kjenne hvordan det raste nedover i dypet under båten
     (Karl Ove Knausgård: Om vinteren 214 2015)
  • tiden kan rase raskt av sted med eldre, slik den også gjør med små barn, der bare noen ganske få år kan utgjøre forskjellen på en krabbende baby og et førskolebarn med ransel og hestehale
     (Simon Stranger: Leksikon om lys og mørke 202 2018)
særlig om naturkraft, eller om sykdom, kamp e.l.
 være i voldsom bevegelse
; forløpe, foregå på voldsom (ofte skadelig, ødeleggende) måte
EKSEMPLER
  • stormen raser
  • brannen raste i flere timer
  • feberen raste i kroppen hans
SITATER
  • der raste på vraget en strid
     (Henrik Ibsen: Digte 95 1875)
  • [en] rasende storm af nordvest
     (H. Schulze: Fra Lofoten og Solør 13 1865)
     | heftig, voldsom
  • jf. også
     
    ras ud, ras ud, du sjæl i storm
     (Henrik Ibsen: Brand 116 1885)
3.1 
tumle seg i villskap, kåthet, ustyrlig livslyst
SITAT
  • ja ungdommen raser, sa kjerringa, hu hoppa over et halmstrå
     (Sfinx: Sjales og andre 41 1916)
3.2 
leve vilt
; rangle
; svire
SITATER
  • [jeg hadde] raset døgn efter døgn
     (Henrik Ibsen: Hedda Gabler 125 1890)
  • den gutten har en medfødt sterk livsglæde, med andre ord: har anlæg til at rase
     (Rudolf Muus: Blant Kristiania-vampyrer 14 1918)
3.3 
fare voldsomt, hensynsløst frem (mot noen eller noe)
; gå frem i vill, fanatisk, ødeleggende kamp (mot noen eller noe)
SITATER
3.4 
være sint
; skjelle og smelle
; bruke sterke ord (mot)
SITATER
  • han har støt og stadig gåt og raset over, at han, var så urimelig højt skatlagt
     (Henrik Ibsen: En folkefiende 194 1882)
  • miljøministeren jubler, mens Fremskrittspartiet raser, over vedtaket om å verne Trillemarka
     (dn.no (Dagens Næringsliv) 08.01.2008)
3.5 
være (som) fra seg selv
; være, oppføre seg (som) avsindig, vanvittig, gal
; ikke være ved sine fulle fem
SITATER
  • du raser, Paulus. Den megen lærdom gjør dig rasende
     (Apg 26,24 eldre oversettelse; 2011: driver deg fra forstanden)
  • raser du!
     (Henrik Ibsen: Kongs-Emnerne 194 1872)
  • «Raser du!» streg Thorer bleg i ansigtet
     (Rudolf Muus: Olaf Trygvessøns helteliv 86 1899)