Det Norske Akademis Ordbok

reaktivitet

reaktivitet 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; reaktiviteten
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
reaktiviteten
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[reaktivite:´t]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av reaktiv, jf. fransk réactivité; se suffikset -itet
BETYDNING OG BRUK
1 
det å være reaktiv
; (grad av) reaksjon
; reaksjonsevne
SITAT
  • artium eller ikke artium teller ikke lenger når det gjelder den reaktivitet og bedømmelsesevne som er avgjørende for evnen til å manøvrere et jetfly i en fart av 800–1000 kilometer [i timen]
     (VG 04.02.1957/5)
1.1 
kjemi
 (grad av) mulighet hos kjemisk stoff til å omdannes til et annet kjemisk stoff
 | jf. reaksjon
SITAT
  • store overflater gir høy reaktivitet
     (Andreas D. Haraldsrud et al. Kjemi 1 (2021) 221)
2 
sjelden
 (reaksjonær) motstand
 | jf. reaksjon
SITAT
  • [NN] anklager politikerne for uvilje og reaktivitet [overfor utbyggere]
     (Adresseavisen 16.08.2001/16)