Det Norske Akademis Ordbok

rekognosere

rekognosere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLrekognoserte, rekognosert, rekognosering
preteritum
rekognoserte
perfektum partisipp
rekognosert
verbalsubstantiv
rekognosering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[rekågnose:´rə], [rekåŋnose:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via tysk rekognoszieren, fra latin recognoscere 'gjenkjenne; undersøke, mønstre'
BETYDNING OG BRUK
1 
især militærvesen, intransitivt
 (ved utflukt eller tokt) søke å skaffe seg oversikt over, kjennskap til (ukjent) terreng, fremkomstmuligheter, militære forhold e.l.
 | jf. eklærere, speide
EKSEMPLER
  • et par fly var ute for å rekognosere
  • drive rekognosering
  • være ute på rekognosering
  • kadettene hadde tre dagers rekognosering på Sørlandet
SITATER
  • næste morgen tørnede vi ud i god tid for at rekognoscere
     (Otto Sverdrup Nyt Land I 133 1903)
     | om polekspedisjon
  • spøkefullt
     
    [kavalerens] «rekognoscering af det ubekjendte terræn»
     (Camilla Colletts Skrifter IX 46)
     | vurdering av den utkårede før frieriet
  • morderen har … rekognoscert [før mordnatten]
     (Stein Riverton Morderen fra mørket 125 1914)
  • forutgaaende rekognosering med luftskiber
     (Christian Sparre Verdenskrigen tilsjøs 181 1925)
  • tyskerne … måtte [på ny] rykke fram, rekognosere og forberede et nytt angrep
     (Arnfinn Haga Valdres 1940 42 1999)
  • før hovedstyrken på 1000 soldater ble sendt over Krokskogen, skulle en fortropp på 200 mann rekognosere
     (Margit Harsson Kongevegen over Krokskogen LBK 1997)
2 
især militærvesen, transitivt
 undersøke, utforske (strøk, farvann) ved rekognosering
EKSEMPEL
  • rekognosere et terreng, et farvann, en led
SITATER
  • det første oppdraget kompaniet til Arnfinn fikk, var å rekognosere sørsiden av Varangerhalvøya
     (Anders Buraas Sverige tur-retur 120–121 1985)
  • Gerhardsens hytte i Oslomarka ble rekognosert og beæret med eget kart i Etterretningsarkivet
     (Alf R. Jacobsen Muldvarpene 52 1985)