rush
substantiv
ETYMOLOGI
fra engelsk rush, til rush 'bevege seg fremover
med stor fart eller kraft'; i denne betydningen forkortet form av rushtid
BETYDNING OG BRUK
1
det at noe(n) kommer, strømmer til med stor fart og i
store mengder
; voldsom tilstrømning
; stor pågang
| jf. morgenrush, julerush
EKSEMPEL
- et rush av henvendelser
SITATER
- vi gjør … vårt ytterste for å dempe hybelmangelen når rushet av studenter setter inn for alvor i septemberdagene(Verdens Gang 11.08.1949/8)
- rushet [til valglokalene] kom først da kontorer og fabrikker stengte ved 16-tiden(Verdens Gang 11.10.1949/10)
- det helt store rushet var ikke begynt, men likevel var det temmelig tjukt der inne [i Theaterkafeen]
- et rush av unger som strømmet ut samtidig(Tom Kristensen: Dragen LBK 2008)
2
rushtid
SITATER
- det er i stor grad høyinntektsgrupper som kjører bil i rushet(Bergens Tidende 15.02.2008/10)
- i maskulinumkjører man bil i rushen, bruker man i dag 54 minutter på samme strekning(Budstikka 27.06.2009/9)
- i rushet kjører trikken nølende gjennom folkemengden(Thorvald Steen: Fra Reykholt til Bosporus LBK 2003)
3
idrett
3.1
i ballspill
raskt og direkte angrep som ofte begynner med spurt fra
egen banehalvdel
| jf. kontring
SITAT
- Danmark … fikk flesteparten av sine scoringer på rush(Aftenposten Aften 17.09.1983/10)
3.2
i ridning, trav
voldsomt rykk
; spurt
4
berusende, euforisk følelse som strømmer gjennom kroppen
EKSEMPEL
- få et rush (av adrenalin)
SITATER
- jeg hoia høyt av fryd da jeg så hvor fort vi egentlig kjørte. At ti sekund kunne gi et så stort rush hadde jeg aldri trudd(Helene Guåker: Kjør! LBK 2010)
- avreagere litt. Få et rush før de ensformige dagene på cella(Christopher Friis-Baastad Grøndahl og Arne Svingen: Lenket LBK 2010)