Søk

strøk

strøk 
substantiv
BØYNINGet; strøket, strøk
UTTALE[strøk]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til stryke
BETYDNING OG BRUK
det å stryke(s) med hånden
; strykende håndbevegelse
 | jf. håndstrøk
SITAT
1.1 
det å stryke, strykende bevegelse med pensel eller kost
 | jf. penselstrøk
1.1.1 
malerkunst
 måte å stryke, føre penselen på
; penselføring
 | jf. strek
EKSEMPLER
  • man kjenner mesteren på hans strøk
  • Edvard Munchs velkjente strøk
1.1.2 
særlig malerhåndverk
 påstrøket lag av maling
; overdrag med maling e.l.
EKSEMPEL
  • malingen bør tørke godt mellom første og annet strøk
SITATER
  • av og til dypper de en kost og gir svillen et strøk eller to
     (Gabriel Scott: Kilden 16 1918)
  • vi [må] gi taket et strøk maling
     (Kjetil Rolness: Med smak skal hjemmet bygges 14 1995)
1.1.3 
enkelt (lett) strek eller trekk med penn eller blyant
1.2 
musikk
 bevegelse med buen (for å frembringe tone) på strengeinstrument
SITAT
1.2.1 
måte å stryke med en bue på et strykeinstrument på
EKSEMPEL
  • ha et godt strøk
SITATER
  • ved at høre Ole Bull igaar var min glæde og henrykkelse den, at han havde bevaret sit prægtige strøg, sin varme tone, sine geniale anløb
     (Halfdan Kjerulf: Av hans efterladte papirer 1847–1868 185)
  • fiolinisten har et fortrinlig strøk
     (Nationen 1939/47/3/7)
  • lyden fra fela var svak, eller kanskje det var hans eget strøk
     (Agnar Mykle: Largo 23 1967)
1.3 
sjelden, mest fagspråk
 det å stryke, skave, skumme e.l. for å fjerne noe
1.3.1 
noe som er strøket, skavet, skummet bort
 | jf. avstrøk
1.4 
bokbinderfag
geologi, bergverk
 lengderetning for (hellende) lag
EKSEMPEL
  • drive en stoll etter strøket
SITAT
  • stav [er] de flater som går på tvers av kvernbergets strøk
     (Nidaros 1924/82/Lørdagsbladet/2/1))
strekning
; område
EKSEMPLER
  • de ytre og indre strøk av Trøndelag
  • regn i ytre strøk
  • tettbygd strøk
SITATER
  • dyrkede strøg
     (Kristian Elster: Samlede Skrifter II 199)
  • gjennemtrawle alle strøk efter abonnenter
     (Christianssands Tidende 1930/22/1/1)
  • hver natt skrangler togene innenfor Europa, fram og tilbake, opp og ned langs sentrale strøk
     (Dag Solstad: Arild Asnes, 1970 7 1971)
  • ansiktet hadde en lett brunfarge, noe som kunne tyde på lengre opphold i sydligere strøk
     (Gert Nygårdshaug: Pergamentet 7 2013)
3.1 
bydel
; byområde
EKSEMPEL
  • strøket omkring Rådhuset
SITATER
  • brandmessig står dette strøk i en særstilling
     (Aftenposten 1934/217/4/1)
  • i sentrale strøk av det eldste Bergen, som fra Torget til Nordnes, er hornblendeskifer utbredt
     (Bergen byleksikon (2009) 17)
3.2 
mest i bestemt form
 hovedgate(r)
; sentralt sted i by (hvor man spaserer e.l.)
EKSEMPEL
  • promenere, spasere på strøket
SITATER
  • en av strøkets best kjente skikkelser
     (Dagbladet 1933/152/5/5)
  • tiltalte var å se til stadighet på strøket, hvor hun innledet bekjentskaper med herrer
     (Arbeiderbladet 1930/355/2/3)
  • jeg [treff den prostituerte og halliken hennes] ofte … om natten, enten på nattlokalet, hvor vi hadde møtt hverandre første gang, eller på gatene i nærheten, hvor hun hadde sitt strøk
     (Jens Bjørneboe: Frihetens øyeblikk 193 1966)
3.3 
overført
; del
SITATER
  • teatergærningen er et neutralt strøk i vort liv
     (Bjørnstjerne Bjørnson: Kamp-liv II 248)
  • [vokalen «i» kan] i enkelte strøk av hennes [stemme]register ennu lyde noe skarp
     (Nationen 1939/31/3/7)