Søk

student

student 
substantiv
BØYNINGen; studenter
UTTALE[stude´nt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via middelnedertysk, middelhøytysk studente, fra latin studens (genitiv studentis), substantivert presens partisipp av studere, jf. studere
BETYDNING OG BRUK
person som studerer ved universitet eller høyskole
EKSEMPLER
  • leve som fattig student
  • være student på heltid
  • en evig student
SITATER
  • studenten arm, hvem sorg og sult har jagt tilsengs
     (Henrik Wergeland: Samlede Skrifter I 394)
  • Lund, theologisk student
     (Henrik Ibsen: Kærlighedens komedie 5)
     | i rolleliste
  • den norske student er folkets søn
     (Bjørnstjerne Bjørnson: Samlede Digte II 16)
  • helligt er studentens kald!
     (Andreas Munch: Samlede Skrifter I 418)
  • han skulde likesom ha det beste hodet han, og det var nok meningen han skulde bli student
     (Ove Arthur Ansteinsson: Det røde vælde 52)
  • den lystige student, som blev bisp
     (Thomas Krag: Gunvor Kjeld 122)
  • pensum og forelesere angir hvilket stoff studentene skal tilegne seg
     (Linda Lai: Dømmekraft LBK)
  • jeg skulle bli student, og jeg skulle bli en intellektuell
     (Gaute Heivoll: Før jeg brenner ned 123)
  • nordlandske studenter hadde blant annet vanskeligheter med å få hybel på det private marked
     (Thomas Hylland Eriksen: Veien til et mer eksotisk Norge LBK)
mest om eldre forhold
 person som (nylig) har avlagt examen artium
 | jf. russ
EKSEMPLER
  • en nybakt student
  • hun er ikke student før neste år
SITATER
  • faren var distriktslæge, også moren var student
     (Ronald Fangen: Nogen unge mennesker 61–62)
  • studenter som skal immatrikuleres
     (Dagbladet 1933/200/9/4–5)