Søk

svi

svi 
verb
BØYNINGsvir, svidde (i transitiv bruk) eller sved (i intransitiv og til dels transitiv bruk), svidd, sviing
UTTALE[svi:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt svíða
BETYDNING OG BRUK
transitivt
1.1 
SITATER
  • i knas vi tramped akren hans, sved kirkespir og stuevæg
     (Henrik Ibsen: Brand 106 1885)
  • svid deres sæd
     (Bjørnstjerne Bjørnson: Samlede digter-verker II 277)
  • stanken … hadde festet seg til fingrene og minnet om lukten av svidd plast
     (Sondre Midthun: Kom aldri nærmere LBK 2011)
UTTRYKK
svi av
1 
la brenne opp, sette fyr på (f.eks. bygning, skog, tørt gress)
  • han truet med å svi av hele gården
  • kasernerne [som] han gjerne vilde svi av
     (Sigrid Undset: Jenny 86 1911)
  • tyskerne … trakk seg tilbake for Den røde armé og svidde av et landområde like stort som Danmark
     (Ketil Bjørnstad: Damen i dalen LBK 2009)
2 
muntlig
 bruke opp, forbruke (hemningsløst, uvørent)
  • de svidde av tretti tusen kroner på New York-weekenden
  • svi av en kasse med øl
  • svi av surt sparte 17. maikroner i knirkende looper
     (Harald Rosenløw Eeg: Løp hare løp LBK 2008)
svie brent
barnelek
  • Maal og Minne 1935/141
1.2 
(med glo, glødende jern, svipenn) brenne inn
EKSEMPLER
  • svi et kors over døren
  • svi sine initialer i trestammen
UTTRYKK
svi inn
1 
  • leirfangene har sine nummer svidd inn på armen
     (Terje Stigen: Katedralen LBK 1987)
  • den bitre ettersmaken sved seg inn i tunga
     (Torill Thorstad Hauger: Oppbrudd LBK 1991)
2 
merke sterkt
; gjøre sterkt inntrykk
  • disse ordene hadde svidd seg inn i ham
     (Kari Bøge: Komponisten LBK 2008)
1.3 
brenne lett (og sverte) i, gjennom overflaten av
SITATER
  • forladningen har svi’d kjolelivet
     (Henrik Ibsen: Vildanden 243 1884)
  • mange fikk ansiktene svidd av den farlige brandrøk
     (Aftenposten 1932/35/1/5)
  • [prins Ludvig] er nu anden gang kommet lyset for nær – førstegang sved han sine vinger dygtigt
  • har han været ude her, saa fan fortære mig skal jeg ikke svi Hans Herlighed et mærke i planeten!
  • Ryland blir sittende … og studere de to brevene som er svidd i kantene
     (Jon Michelet: Den frosne kvinnen LBK 2001)
1.4 
med resultatobjekt
 skape (i overflate e.l.) ved lett brenning
EKSEMPEL
  • sigaretten hadde svidd hull i duken
SITAT
  • en annen [gnist] treffer Åge så det svis hull i boblejakken hans
     (Eivind Hofstad Evjemo: Det siste du skal se er et ansikt av kjærlighet LBK 2012)
1.5 
om solvarme, tørke, frost
 gjøre vissen, inntørket
EKSEMPEL
  • solen svidde rabbene
SITATER
  • tørken i denne sommer havde sviet sæden af
     (Henrik Ibsen: Kejser og Galilæer 312 1873)
  • ørkensanden med de svedne palmene
     (Johan Bojer: Samlede verker III 79)
  • lysstrålen [fra forstørrelsesglasset] utsletter alt den kommer over, svir gresset, svir buksa
     (Johan Mjønes: Terminalhastighet LBK 2009)
1.6 
la (matrett e.l.) koke for sterkt og for lenge så det danner seg skover på bunnen (av gryten, kjelen) og det kokte får en brent usmak
EKSEMPEL
  • pass på så du ikke svir rømmegrøten
SITATER
1.6.1 
refleksivt
 
svi seg
 bli svidd
SITATER
  • eggene svir seg
     (Hanne Ørstavik: Kjærlighet 85 1997)
  • havregrøten svidde seg i kasserollen
     (Selma Lønning Aarø: Jeg kommer snart 155 2013)
1.7 
ved for sterk steking (delvis) forkulle, brenne
EKSEMPEL
  • han sved maiskolbene på grillen
SITATER
  • pas dig, naa gamlemor, at du ikke svider [steken]
     (Ragnhild Jølsen: Samlede skrifter I 2)
  • den siste biten er på vei mot munnen, kun eggeplomme og svidd loff
     (Johan Mjønes: Terminalhastighet LBK 2009)
UTTRYKK
lukte svidd
overført, om sak, forhold
 virke mistenkelig, suspekt
  • en så rask sukcess lukter svidd
     (Sigurd Hoel: 50 gule 28 1939)
  • praksis i den vestlige verdens [medier] har i stor grad bestått i å utfordre grensene for ideell teori så det lukter svidd
     (Christian Borch: Sannhetens kår LBK 2009)
1.8 
fremkalle en skarp, stikkende fornemmelse (særlig i huden) hos
SITATER
  • enkelte flakkende smaafnugg av sne sved ham i ansigtet
     (Bernt Lie: Mot Overmagt 179 1907)
  • røyken fra evighetssigaretten svidde meg i øynene
     (Harald Skjønsberg: I det mørke lyset LBK 1987)
1.9 
virke (sterkt) sårende, smertende
 | jf. bite
SITATER
  • de vonde øiekast og halve ord svei og brændte ham indvortes
     (Johan Falkberget: Fimbulvinter 45 1919)
  • Kristin skjønte hvor denne hændelsen hadde svidd ham
     (Sigrid Undset: Kransen (1923) 231)
intransitivt
2.1 
ofte med formelt subjekt
 gi, volde brennende, stikkende, bitende (fysisk) smerte
 | jf. smerte
EKSEMPLER
  • røyken fra brannen svir i øynene
  • det svir i øynene med all røyken
  • kulden sved i nesetippen
  • såret svir
  • en sviende smerte
SITATER
  • tal ikke om hende nu! Det svier mig for brystet
     (Henrik Ibsen: Når vi døde vågner 73 1899)
  • det svier til de skyldfri, sae fanden, moer hans gav ham hug
     (Henrik Ibsen: Peer Gynt (1874) 104)
     | det går ut over
  • [han] slog, saa det sved
     (Bjørnstjerne Bjørnson: Samlede digter-verker IX 7)
  • jalousiens sviende ild
     (Johannes Thrap-Meyer: Anakreons død 185 1928)
  • Ulvar laa vaagen, ti hans saar sved noget
     (Sigrid Undset: Fortællingen om Viga-Ljot og Vigdis 148–9 1909)
  • inde var det sviende koldt
     (Sigrid Undset: Husfrue (1923) 38)
     | bitende
  • sviende smerte
     (Dagbladet 1934/115/1/5)
  • hun stod sviende hvit i sin lindragt mot perronens blaa grus
     (Sigrid Undset: Jenny 274 1911)
     | skjærende, smertelig skarpt
  • det var mye kaldere enn jeg hadde trodd. Det sved i ansiktet
     (Gaute Heivoll: Før jeg brenner ned 207 2010)
  • jenta gnir neglelakken bort med aceton, det svir i nesa
     (Ingvild H. Rishøi: Historien om Fru Berg 70 2011)
  • over dem hang en het sol som sved og brant
     (Torill Thorstad Hauger: Oppbrudd LBK 1991)
  • jeg røykte filtersigaretter så det sved i øynene
     (Marita Liabø: Mafia LBK 2004)
  • på strandveien kjente jeg den salte sjøsprøyten fra Atlanteren svi i fjeset
     (Arne Danielsen: Mesteren LBK 2010)
  • [hun] kjente tårene svi varme mot øyekulene og mot de kalde kinnene
     (Bente Pedersen: Harpunsønnene LBK 2001)
  • vannet var litt for varmt, det sved
     (Maja Lunde: Blå 116 2017)
2.2 
om kroppsdel
 være sete for, volde brennende, stikkende (fysisk) smerte
SITATER
  • kulden blev saadan, at jeg ikke turde tage i gadedørens dørklinke, fordi fingrene sved paa jærnet
     (Bjørnstjerne Bjørnson: Samlede digter-verker III 1)
  • å, hvor jeg lider! Hjærtet mit svider!
     (Bjørnstjerne Bjørnson: Samlede digter-verker III 141)
2.3 
ofte med formelt subjekt
 volde sjelelig smerte
; kjennes smertelig (eller sårende)
EKSEMPLER
  • sviende kritikk
  • det svir i hjertet når den gamle trebåten brennes på bålet
  • sviende urett
SITATER
  • jeg måtte fremad om end det sved
  • det sved i stoltheten hendes
     (Gabriel Scott: Emanuel 154 1922)
  • en svidende græmmelse
     (Gabriel Finne: To Damer 133 1891)
  • sviende tanker
     (Hans E. Kinck: Kirken brænder 231 1917)
  • haarde, sviende bitre ord
     (Jonas Lie: Rutland 237 1880)
  • sviende fornedrelse
     (Hans E. Kinck: Kirken brænder 48 1917)
  • [Louis XVs] hustru, dronningen, måtte ta imot den nye kvinnen [Madame de Pompadour] og invitere henne til middag. Det sved
     (Karsten Alnæs: Historien om Europa 2 LBK 2004)
2.4 
virke, kjennes økonomisk hardt, smertelig
EKSEMPEL
  • han fikk en bot som sved
2.5 
lide
; unngjelde
; bøte
EKSEMPEL
  • dette skal du få svi for
SITATER
  • tviet og spyttet de, skulde de faa svi for det, hun skulde ramme dem!
     (Tryggve Andersen: Fabler og hændelser 45 1915)
  • din mor var giftesyk til det latterlige – men hun fik ogsaa svi for det
     (Kristian Elster d.y.: Av Skyggernes Slegt 76 1919)
  • rot deg bare ikke opp i noe som vi må svi for alle sammen
     (Torill Thorstad Hauger: Oppbrudd LBK 1991)
2.6 
sjelden, om vegetasjon
 bli brun, vissen (på grunn av sterk solvarme, tørke eller frost)
SITAT
2.7 
muntlig
 brenne (brennevin) hjemme
EKSEMPEL
  • svi til husbruk