utforsker
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; utforskeren, utforskere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
utforskeren
ubestemt form flertall
utforskere
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
person som utforsker noe
SITATER
-
den vidtskuende utforsker av folkevandringstidens arkæologi dr. Ingvald Undset
-
på god avstand fra verden, er Nietzsche den objektive utforsker av skjebne og nødvendighet