Det Norske Akademis Ordbok

"åpenbare seg"

9 treff

  • åpenbaringsmakt

    substantiv makt til å åpenbare seg ...
  • nærkamp

    substantiv kamp, trefning mellom små eller mindre styrker, krigsfartøyer, flyskvadroner, kamp med tett fysisk kontakt, særlig én mot én ...
  • åpenbare

    verb gjøre kjent, synlig, hørbar, tydelig, gjøre (noe) klanderverdig eller uheldig kjent, vise seg, røpe seg vise, gjøre synlig, gjenkjennelig på o...
  • åpenbarelse

    substantiv det å åpenbare seg på overnaturlig vis, noe som plutselig, overraskende viser seg, avsløresnoe guddommelig som viser seg ...
  • åpenbaring

    substantiv det å åpenbare(s), det å åpenbare(s) eller åpenbare seg på overnaturlig vis noe som plutselig blir klart, forståelig, noe guddommelig som ove...
  • vitne

    verb uttale seg som vitne, jf. bevitne, etter innstevning avgi forklaring for en domstol uten å være sakkyndig eller part i saken, tale (for eller mot noen som er mistenkt ell...
  • virkelighet

    substantiv det å være virkelig, faktisk, sann, verden, tilværelsen, livet slik det faktisk forholder seg, virkeliggjørelse, realisasjon (av en idé) ...
  • tale

    verb fremføre ord og setninger ved hjelp av stemmen, ytre, si (klart, tydelig) hva man mener eller ønsker, samtale, konferere (med), drøfte, (kunne) bruke sin ta...
  • syn

    substantiv det å se, det å se, det å se, det å se, (evne til) det å være oppmerksom på eller ta i betraktning, det å se, treffe, møte, det ...

Viser treff 1 til 9 av 9 totalt