Det Norske Akademis Ordbok

årringer

57 treff

  • bredringet

    adjektiv som har brede årringer ...
  • tussgrå

    adjektiv grålig jf. tussmørk ...
  • verdenskval

    substantiv verdenssmerte ...
  • fiskeskjell

    substantiv skjell på fisk ...
  • ørnereir

    substantiv ørnerede ...
  • grovgåret

    adjektiv som har store, tykke årringer, gårer til forskjell fra fingåret ...
  • valbjørk

    substantiv (ved av) bjørk med forvridd stamme og uregelmessige årringer, især brukt til møbler ...
  • treskodd

    adjektiv som har, går i tresko ...
  • mastetømmer

    substantiv tømmer til å lage mast av ...
  • årring

    substantiv en av mange konsentriske ringer i trestammens tverrsnitt som viser årlig tilvekst (lys vårved og mørkere høstved) ...
  • tyriflis

    substantiv flis av tyrived ...
  • atomvinter

    substantiv global nedkjøling etter krig med kjernevåpen ...
  • vingeknoke

    substantiv fremspringende ledd på fuglevinge ...
  • ugg

    substantiv brodd, kam, manke, bust (langs ryggen), ryggfinne på fisk, insekt, lite dyr i vann ...
  • ørneham

    substantiv en ørns ham, fjærdrakt, ham, drakt, skikkelse som en ørn (som man har tatt eller fått på seg gjennom trolldom, besettelse e.l.) jf. fjærham ...
  • dendrokronologi

    substantiv metode til å aldersbestemme gammelt tømmer (treverk) ved analyse av årringene ...
  • hanemarsj

    substantiv parademarsj med strake ben, hvor benet løftes høyt før det settes markert ned ...
  • trall

    substantiv det å tralle, synge, kort og munter melodi, jf. stubb, sull, lune ...
  • sammenholde

    verb jevnføre ...
  • høystubbe

    substantiv tre som er kappet minst tre meter over bakken ...
  • sagsnitt

    substantiv snitt, innsnitt, smal fordypning som fremkommer ved bruk av sag, overflate hvor noe (trestamme, gren) er saget over ...
  • tilfluktsrom

    substantiv (bombesikkert) rom (i kjeller, under jorden) brukt som oppholdssted for sivilpersoner under flyangrep ...
  • ungskog

    substantiv skog av unge, oppvoksende trær, oppvoksende, yngre generasjon jf. underskog ...
  • proxy

    substantiv observerbar eller målbar størrelse som kan brukes til å gi informasjon om eller et mål på en annen størrelse (som man ikke har data for), proxys...
  • vesterut

    adverb mot vest, ute i, mot vest ...
  • øyekrik

    substantiv øyekrok ...
  • broderhånd

    substantiv hånd, håndsrekning til bror eller annen nærstående person ...
  • vipe

    substantiv fugl i slekten viper med hvit underside, glinsende mørkegrønn rygg og hode med svart nakketopp, vitenskapelig navn Vanellus vanellus, fugl i slekten viper, jf. sporevi...
  • ølrøyk

    substantiv en type dis som skyldes ørsmå (støv)partikler i luften, typisk i stille, varmt vær, jf. moe, soldis, varmedis, eim som stiger opp fra jord i varmt vær...
  • bombesikker

    adjektiv som kan holde stand mot flybomber og beskytning av svært skyts, helt sikker ...
  • timeviser

    substantiv urviser som ved sin bevegelse angir timenes gang til forskjell fra minuttviser, sekundviser ...
  • vennesæl

    adjektiv elskverdig og omgjengelig, elskverdig ...
  • vakte

    verb gjøre vakttjeneste, holde utkikk, øye (med) ...
  • vingete

    adjektiv som har, er utstyrt med vinger, utstyrt med vinge høytflyvende, som er fylt av poetisk ånd eller lengsel, som har seil jf. bevinget ...
  • vannhull

    substantiv hull i jord, fjell eller is med (stående) vann i, kulp, pytt som samler dyr (og mennesker) som vil drikke hull i is til å hente vann gjennom, skjenkested ...
  • villnis

    substantiv tett, vanskelig gjennomtrengelig vegetasjon, særlig av busker og (små)trær, sted, område med villnis innviklet, kaotisk, uoverskuelig forhold, struktur e.l. ...
  • trelle

    verb arbeide som en trell, mase ...
  • vassen

    adjektiv gjennomtrukket av vann, som har vannaktig, ufrisk smak, som delvis er blandet med sludd, vått og blast sildrende, gråaktig, kraftløs, feig ...
  • vrede

    substantiv (berettiget, rettferdig) sinne, forbitrelse, harme, Guds forbitrelse (over menneskenes ondskap) med påfølgende straff opprør, raseri (av naturkrefter) jf. vred ...
  • tromme

    verb slå, spille (på) tromme, frembringe lyd som minner om trommeslaghamre gjentagende med nebbet mot et underlag etter et (for arten) fast mønster, for kommunikasjon m...
  • tygge

    verb med tennene (særlig med jekslene) bearbeide og knuse (noe spiselig for å gjøre det fordøyelig), suge saften eller smaken av (noe) ved å bearbeide det m...
  • tema

    substantiv emne (som diskuteres, undersøkes, behandles), hovedtanke, idé i (skjønn)litterært verk, kunstverk, forfatterskap e.l. (kortere, karakteristisk) melodi (som ...
  • åndedrag

    substantiv det å puste, ånde, vind, pust, bevegelse i naturen (sett som den levende naturens ånde)innerste vesen ...
  • tvang

    substantiv det å tvinge (noen), det å være tvunget, det å føle seg tvunget det at noe er hindret i fri og naturlig utfoldelse, (det å være under) pre...
  • tukt

    substantiv oppdragelse med bruk av harde, strenge midler, f.eks. ris, avstraffelse, irettesettelse (for synd, misgjerning) dressur, opplæring (av dyr), kustus orden, jf. krigstukt, mannst...
  • åk

    substantiv gaffelformet treramme i seletøy til trekkdyr (især til okse), byrde, tvang tverrtre med kroker i hver ende, til å legge over skulderen og bære vannbøtt...
  • vissen

    adjektiv som (på grunn av naturlig utvikling, hete, frost, tørke e.l.) har mistet sin kraft og farge (og tørket inn), som kommer fra noe som er visnet svak, slapp og kraftl...
  • karakter

    substantiv artsmerke, jf. kjønnskarakter, særpreg, psykisk grunnpreg, psykiske egenskaper preget av fasthet person med særpreg, (fiktiv) persontype, skildret i litteratur, t...
  • ungdom

    substantiv periode i livet da man er ung, tid, periode da et dyr, en vekst, en plante, et produkt ennå ikke er fullt utvokst eller utviklet, første, tidligste del av eksistensen til...
  • vår

    substantiv årstiden mellom vinter og sommer, år, tid fra vårjevndøgn til sommersolverv, dette tidsrommet fremstilt som et levende vesen som gjør at været bl...
  • våkne

    verb bli våken etter å ha sovet, bli fullt bevisst (etter besvimelse, bedøvelse e.l.), bli helt nærværende, til stede med full oppmerksomhet (etter å h...
  • vike

    verb (måtte) trekke seg tilbake som resultat av press, trykk (fra), gå, flytte seg (i en bestemt retning, især for å unngå sammenstøt med noe(n) som ko...
  • vind

    substantiv luftbevegelse i mer eller mindre konstant retning, især i bakkenivå, vind som en faktor ved seilas o.l., vind som en faktor ved jakt o.l., (mer eller mindre tilfeldig) fre...
  • tunge

    substantiv avlangt, muskelfylt organ i munnhulens bunn hos mennesker og dyr, med sete for smakssans og (hos mennesker) taleevne, munndel som i bygning og i bruk minner om tungen hos virveldyr, m...
  • år

    substantiv tiden Jorden bruker på et omløp omkring Solen (inndelt i tolv måneder, 52 uker og 365, i skuddår 366, dager), jf. måneår, solår, stjerne&ar...
  • fot

    substantiv ytterste del av den kroppsdelen hos menneske eller dyr som brukes til å gå med, denne kroppsdelen til og med låret, tilstand, nederste del av en strømpe (sjel...
  • vite

    verb ha (fått) kunnskap om eller kjennskap til, livserfaren, være (helt) på det rene med (at noe virkelig er eller forholder seg på en bestemt måte), væ...

Viser treff 1 til 57 av 57 totalt