Det Norske Akademis Ordbok

åsene

42 treff

  • åsbygd

    substantiv bygd som ligger oppe i åsene jf. fjellbygd ...
  • kveldsdis

    substantiv dis om kvelden ...
  • kuppelformet

    adjektiv med form som en kuppel ...
  • blåke

    substantiv blå dis jf. ølrøyk ...
  • smiesinder

    substantiv sinder ...
  • ledås

    substantiv bjørnerygg ...
  • jaktterreng

    substantiv terreng med muligheter for jakt ...
  • villblomst

    substantiv viltvoksende blomst ...
  • åsgrend

    substantiv grend oppe i åsene jf. åsbygd ...
  • ås

    substantiv langstrakt høydedrag (med eller uten skog), langstrakt, opptil 70 m høy rygg av lagdelt sand og grus, ofte med buktet og slynget forløp i lengderetningen rygg, la...
  • hjernevinding

    substantiv en(hver) av de foldete utposningene (åsene) på storhjernens overflate, adskilt ved furer ...
  • rine

    verb gi en hvinende, skurrende lyd, jf. rin, skrike (hvinende, skurrende), knegge ...
  • nordmarkitt

    substantiv lyserød dypbergart ...
  • nybadet

    adjektiv som nylig har badet jf. nydusjet ...
  • slepelys

    substantiv (sol)lys som stråler nærmest parallelt med bakken (eller en annen rett flate) jf. slepe ...
  • feltassistent

    substantiv (ansatt) person som assisterer en forsker (f.eks. en antropolog, arkeolog, geolog) med hans/hennes feltarbeid ...
  • råved

    substantiv tykke stenger som ligger tvers på åsene i en fiskehjell og som rundfisken henger på ...
  • ildstorm

    substantiv voldsom brann kombinert med kraftig vind ...
  • skogleies

    adverb gjennom skogen ...
  • varmedis

    substantiv dis, lett tåke i sterk solvarme jf. ølrøyk ...
  • svedje

    substantiv stykke skogland som er ryddet (til åker eller eng) ved at trærne er hugget og det verdiløse virket avbrent (og kornet sådd i asken) ...
  • florlett

    adjektiv lett som flor ...
  • himmelrand

    substantiv horisont ...
  • solskive

    substantiv solens lysende skive, solur ...
  • orkesterplass

    substantiv avdeling av tilskuerplassene i teater eller operahus som er nærmest orkesteret og scenen (og derfor har de mest kostbare plassene), plass med god utsikt eller oversikt ...
  • nordlys

    substantiv lysfenomen som oppstår i den øvre polare atmosfære når energirike partikler blir slynget fra Solen mot Jorden, og som observeres som krone, bue, bånd el...
  • drog

    substantiv noe som man drar etter seg, kort slede til å slepe tunge ting (tømmer, stein o.l.) med, jf. vage, drag, langstrakt senkning i terrenget jf. myrdrog og drag ...
  • maistang

    substantiv stang eller tre, pyntet og reist under vårfestligheter, i Sverige nå som et ledd i feiring av midtsommer ...
  • ås

    substantiv bærende bjelke, jf. gulvås, kraftig bjelke (skodd med jern nedentil) brukt under beleiring av kastell, jf. vigås, aksel (særlig i hjul eller slipestein), plo...
  • gjenklang

    substantiv klang som kastes tilbake fra noe, velvillig mottagelse ...
  • tordenvær

    substantiv lyn, torden og (voldsomt) regn, tordnende lyd atmosfærisk tilstand da elektriske utladninger forekommer eller kan ventesspent forhold, tilstand mellom personer (slik at man kan ...
  • fremkomme

    verb komme frem, komme frem til bestemmelsesstedet, komme frem (til et visst stadium i vekst, utvikling mot et (underforstått) mål), bli utgitt, fremført, bli fremst...
  • fjord

    substantiv del av havet som danner en lang, smal, ofte forgrenet innskjæring i kysten, som regel omgitt av fjellsider, jf. bukt, lang, smal innsjø eller del av innsjø (med b...
  • flamme

    verb lyse, flakke med flamme(r), komme til uttrykk, utfolde seg, være til stede med stor styrke, intensitet, være fylt eller preget av heftige, voldsomme, følelser (for ...
  • fjern

    adjektiv som ligger langt borte, sted langt borte, som kommer langt borte fra, som ligger langt tilbake eller langt fremme, langt ute i slekt, bekjentskapskrets, som har uklar, svak forbindels...
  • tegne

    verb vise tegn, se ut til (å bli), skrive, skrive sitt navn (som underskrift i brev), (kunne) undertegne forpliktende på vegne av, skrive, notere (en persons navn) på li...
  • fra

    preposisjon, adverb, subjunksjon (tradisjonelt: underordnende konjunksjon) fra og til, ikke gjøre noe fra eller til, si fra, falle fra, sparke fra, langt frasiden ...
  • all

    determinativ (kvantor); tradisjonelt: adjektiv og pronomen i fullt omfang, uten at noe mangler, (den) hele, høy grad av, hvilken som helst, samtlige ting eller forhold, det eneste jf. allting, så mye som, samtlige, samtlige me...
  • stikke

    verb føre, drive (spiss gjenstand) (inn i), ramme, såre med brodd, spiss, pigg, drepe eller såre ved å føre kniv (eller annen spiss gjenstand) inn i, slakte...
  • ligge

    verb befinne seg (mer eller mindre) i horisontal stilling, bøye seg eller strekke seg utover eller fremover, befinne seg i sengen, holde sengen på grunn av sykdom, ha samlei...
  • over

    preposisjon, adverb høyere i rang, myndighet, verdi, egenskap enn, i stilling, posisjon som skal beskytte, verne om, ved hjelp av, med forankring i på den andre siden av, videre enn (noe s...
  • høy

    adjektiv som strekker seg (forholdsvis) langt oppover i vertikal retning, som strekker seg (forholdsvis) langt nedover i vertikal retning, oppover eller (sjelden) nedover i vertikal retning, m...

Viser treff 1 til 42 av 42 totalt