Det Norske Akademis Ordbok

øyeblikkets

100 treff

  • døgnliv

    substantiv øyeblikkets, nuets liv jf. døgn ...
  • hjuleike

    substantiv eike i hjul ...
  • flatside

    substantiv flat side (av noe) ...
  • oksebryst

    substantiv bryst av oksekjøtt (som matrett) ...
  • markedsdag

    substantiv dag da det er marked ...
  • agatsten

    substantiv stykke av agat, til smykke eller som poleringsverktøy ...
  • døgnlarm

    substantiv nåtidens, øyeblikkets (flyktige) larm, uro jf. døgn ...
  • døgnverk

    substantiv verk, virke, arbeid som bare er bestemt av nåtidens, øyeblikkets krav (og har liten varig betydning), jf. døgn, arbeid som utføres på ett døgn...
  • arbeidsvogn

    substantiv vogn som brukes på arbeidsplass ...
  • abbed

    substantiv forstander for et munkekloster ...
  • melasse

    substantiv sirup utvunnet som restprodukt når det beste sukker er utkrystallisert av sukkersaften, særlig brukt til fôr ...
  • benstump

    substantiv stump, det som er igjen av et ben (dersom foten er borte), stump av knokkel ...
  • fullmoden

    adjektiv fullt ut, helt moden ...
  • pjaltete

    adjektiv fillete, ussel ...
  • glemskhet

    substantiv det å være glemsk ...
  • salve

    substantiv medisinsk eller kosmetisk hudmiddel med konsistens som smør jf. pasta, krem, gel ...
  • stratenrøver

    substantiv landeveisrøver ...
  • kirkespir

    substantiv spir på kirketårn ...
  • sansbar

    adjektiv som kan sanses ...
  • borgmur

    substantiv mur som beskytter borganlegg ...
  • løstann

    substantiv innsatt tann, gebiss, løs (melke)tann ...
  • besvergelse

    substantiv det å besverge, inntrengende henvendelse jf. besverge ...
  • buksebak

    substantiv del av bukse som dekker baken ...
  • eike

    substantiv enhver av stengene som forbinder hjulnavet med felgen ...
  • håndterlig

    adjektiv som er lett å håndtere jf. uhåndterlig ...
  • vinkneipe

    substantiv kneipe hvor det serveres vin ...
  • voldføre

    verb bortføre med vold, øve vold mot, voldta (kvinne) ...
  • baronesse

    substantiv en barons kone eller datter ...
  • bortløpen

    adjektiv som er løpt bort, rømt (fra eier, ektefelle, foresatte e.l.) ...
  • monsieur

    substantiv min herre, herr ...
  • svaksynt

    adjektiv som har svakt syn, dårlige øyne, ...
  • fremsi

    verb si, fremføre ord eller setninger, ofte i en formell sammenheng ...
  • gravering

    substantiv det å gravere(s), noe som er gravert jf. kobberstikk ...
  • leide

    substantiv (løfte gitt av makthaver om) bevegelses- og bortreisefrihet ...
  • mothårs

    adverb i motsatt retning som, motsatt medhårs, slik at det gir (mest mulig) motstand ...
  • skumleri

    substantiv nedsettende uttalelser, insinuasjoner bak noens rygg ...
  • fadermorder

    substantiv person som (forsettlig) har drept sin far, høy, stiv snipp (fra første halvdel av 1800-tallet) ...
  • regnskapsbok

    substantiv bok (med linjer og kolonner til tall) til å føre regnskap i ...
  • bladgull

    substantiv løvtynt uthamret plate av gull brukt til forgylling jf. blad ...
  • fremtidsland

    substantiv land med rike fremtidsmuligheter ...
  • tilgivelse

    substantiv det å tilgi eller bli tilgitt jf. forlatelse, absolusjon ...
  • forsakelse

    substantiv det å forsake ...
  • levering

    substantiv det å levere(s), det å levere, det å levere, (det å ha) avføring eller oppkast vareparti som (skal) leveres ...
  • bolus

    substantiv jernholdig, finkornet leirart, grundering for forgylling med bladgull, laget av skavet bolus blandet med eggehvite, stor pille eller kule med legemiddel, dose legemiddel gitt raskt...
  • forræderi

    substantiv det å forråde(s), svike(s) ...
  • kaprisiøs

    adjektiv preget av et omskiftelig humør og derfor litt uberegnelig, som lar seg inspirere av øyeblikkets stemning ...
  • forskremme

    verb skremme, skremt ...
  • sta

    adjektiv som (når det faller det inn) ikke vil flytte seg av flekken, ikke vil lystre, stri ...
  • bedyre

    verb forsikre dyrt og hellig, forsikre ...
  • gjalle

    verb gi fra seg sterk, høy lyd, skinne ...
  • fôr

    substantiv mat til (hus)dyr, porsjon fôr, mengde fôr som skal til for å fôre et husdyr én vinter mat ...
  • forsmedelig

    adjektiv som er til skam, ergerlig full av spott, hån, ...
  • olm

    adjektiv sint ...
  • vestavind

    substantiv vind fra vest ...
  • dunkelhet

    substantiv (halv)mørke, tett(ere) mørke, strøk, område som ligger i mørke eller skygge jf. dunkel, uklarhet jf. dunkel ...
  • gjennomtrengende

    adjektiv som går gjennom marg og ben, skarpt gjennomskuende ...
  • pante

    verb sette i pant, ta pant hos (noen), levere (flasker, bokser) for å få utbetalt pant ...
  • rapp

    substantiv slag, smekk (særlig med kjepp, pisk, svepe e.l.) ...
  • forlibt

    adjektiv forelsket, som vitner om forelskelse, forlibelse ...
  • hustru

    substantiv kvinnelig ektefelle ...
  • halt

    adjektiv som har en uregelmessig, skjev gang på grunn av sykdom eller skade, eller fordi en fot er for kort, for kort jf. låghalt, som ikke kan gå, ujevn ...
  • pose

    verb svulme, utvide seg få til å svulme (ved å fylle med noe) ...
  • gevant

    substantiv vidt, folderikt klesplagg, drakt ...
  • tåkelegge

    verb belegge, dekke med tåke, damp, røyk e.l., belegge, dekke (terreng, farvann, stilling) med kunstig tåke (prøve å) skjule (kjensgjerning, virkelig forhol...
  • knebel

    substantiv gjenstand (f.eks. kloss, kule, tøystykke) til å stikke i munnen på menneske eller dyr for å hindre det i å skrike eller rope om hjelp, jf. kneble, (en(...
  • pukkel

    substantiv forhøyning, utvekst på ryggen hos bestemte dyr, sykelig misdannelse av ryggens virvelsøyle (på menneske eller dyr) som gjør at den skyter seg ut i bu...
  • vanngang

    substantiv strøm av vann, det å late vannet, det å falle, gå i vannet, det å blamere seg vannrenne, urinrør, urinleder belte av skipssiden mellom laveste ...
  • kroke

    verb gi form som en krok, bøye seg være i en krum, bøyd stilling, bevege seg i svinger, buer, gå en krokete (vanskelig) vei få (nappende fisk) til å ...
  • måfå

    substantiv på måfå ...
  • innvortes

    adjektiv innvendig (særlig i menneskekroppen), til forskjell fra utvortes, (som finnes) i det indre, i sjelen ...
  • bekk

    substantiv lite, naturlig vannløp (mindre enn elv), jf. å, brønn ...
  • forlatelse

    substantiv det å forlate, unnskyldning ...
  • tomhet

    substantiv det å være tom (for krefter), det å være tom det å være, føle seg tomdet å være tom ...
  • anstalt

    substantiv omstendelige og unødige forberedelser, institusjon med et bestemt formål, f.eks. behandling, oppdragelse eller undervisninginstitusjon for behandling av psykisk syke per...
  • spenn

    substantiv det å være strammet, stramt utspent, det å være bøyd og holdes i stillingen ved å overvinne en viss motstand, det å være spent, spennk...
  • skritte

    verb gå med (rolige, verdige) skritt, sette (hest) i skrittgang bevege seg eller forsere noe i ett stort steg, bevege seg med lange eller raske, energiske skritt, ta flere skritt m...
  • glise

    verb lyse, skinne (stygt) frem, ha åpen (åpne) sprekk(er) så lyset faller igjennom eller underlaget syns, flire bredt (og hånlig, så tennene vises) ...
  • kloster

    substantiv bygning (eller bygninger, bygningskompleks, eiendom) hvor et samfunn av munker eller nonner bor (eller holder til), institusjon, samfunn av munker eller nonner som har bolig i en fell...
  • skimte

    verb fortone seg, vise seg uklart eller kortvarig, i glimt, få (se) et glimt av, svakt, uklart ane eller fatte kaste et flyktig blikk ...
  • dyst

    substantiv kamplek, oppgjør, (hard) diskusjon jf. alvorsdyst, våpendyst, (hard) prøvelse (under motgang, vanskelige naturforhold e.l.) ...
  • forbannelse

    substantiv det å forbanne(s), det å være (eller mene seg) forbannet, formel, ord som man forbanner med ...
  • ubevisst

    adjektiv som er så innlært at den foregår automatisk (uten at man tenker over det), ikke tilsiktet eller beregnet instinktiv, motsatt bevisst, som man ikke er seg bevisst, i...
  • undergrunn

    substantiv sjikt, lag under de øverste jordlagene, især matjorden, jordlag, jordbunn (f.eks. under snødekke), underlag miljø av utenforstående individer, milj&os...
  • trykke

    verb presse og feste avtrykk, gjengivelse av (på underlag), jf. påtrykke, stemple, fremstille og mangfoldiggjøre (tekst, bilde e.l.) på papir (og la utgis, publis...
  • bjelle

    substantiv liten klokke med knebel, jf. kubjelle, dombjelle, noe som (på grunn av formen eller lyden) minner om en bjelleklokke, testikkel jf. revebjelle ...
  • stake

    verb drive, stikke ned (i jorden), som en stake, stikke ut, merke opp (vei, rute, linje) med staker, kvister e.l., jf. kviste, åpne (trang passasje) ved hjelp av stake, drive (b&a...
  • forme

    verb gi en viss form, gi en (vakker, tiltalende) kunstnerisk tilfredsstillende form, utgjøre få en bestemt form, gi (en person) et visst særpreg, bestemte egenskaper ...
  • inntil

    preposisjon, adverb, subjunksjon bort til, inn til, nær (ved), helt til, men ikke lenger enn (et punkt, område som utgjør en yttergrense), på en måte som grenser til borttil, frem til ...
  • panel

    substantiv stykke eller lengde av stoff, jf. panelgardin, veggkledning av (tilskårne, høvlede) planker, bord eller plater, firkantet (ofte utskåret eller dekorert) (tre)plate...
  • syde

    verb boble intenst (under koking, sterk oppheting), bruse, bølge, gi susende, fresende lyd koke, tilberede som mat ...
  • sperre

    verb stenge (inngang, åpning, vei, område) ved stengsel eller hinder, hindre, blokkere for motsatt dreining, tilbakegående bevegelse på (spill, hjul e.l.) med pal e...
  • helt

    substantiv uredd og tapper person som utfører, har utført store bedrifter (i en edel saks tjeneste), person som viser seg modig (og oppofrende) i en særlig farlig situasjon, ...
  • bur

    substantiv (hus, stabbur med) soverom i annen etasje, jomfrubur jf. burloft, forrådshus på gård, jf. stabbur, kasse eller rom med vegger av gitterverk til å holde dyr in...
  • sår

    adjektiv smertende, sviende (særlig ved berøring), øm (i huden, i overflaten av en kroppsdel) som bærer preg av, er pint av (sjelelig) smerte, preget av smerte, lidel...
  • alvor

    substantiv oppriktig, virkelig mening, virkelighet, noe som teller, som er seriøst, sinns- eller livsinnstilling som er preget av ansvarsfølelse og viljefasthet til forskjell fra s...
  • senke

    verb la, få til å synke, gli ned i vann e.l., få (fartøy) til å synke gjennom bombing, torpedering eller annen form for skadelig angrep, bringe (motstanderen...
  • klappe

    verb slå (med eller mot noe) så det gir (gjentatt) smellende lyd, slå håndflatene sammen så det gir en smellende, klaskende lyd slå, banke (sterkt, h&os...
  • fange

    verb få i sin vold og berøve friheten, gripe (i å gjøre eller si noe kritikkverdig e.l.) få tak i (og stanse, holde), binde eller beslå løst e...
  • penn

    substantiv skriveredskap som virker med blekk, penn med tanke på dens bruk ved skriftlig fremstilling, kunsten eller teknikken å tegne med penn jf. pennesplitt, stålpenn, kulep...
  • eller

    konjunksjon i motsatt fall, en eller annen eller hva?, eller hur? ...

Viser treff 1 til 115 av 115 totalt