Det Norske Akademis Ordbok

442

100 treff

  • jøkelkam

    substantiv brekam ...
  • giftermålshjelp

    substantiv (økonomisk) hjelp til giftermål ...
  • iskam

    substantiv kam av is ...
  • ørkenpoliti

    substantiv politi i ørkenområder ...
  • stofftilfang

    substantiv tilfang av stoff, emner ...
  • dunkellampe

    substantiv måneskinnslampe ...
  • slottshøvding

    substantiv befalingsmann på slott jf. høvding ...
  • vinkelskriverstil

    substantiv stil, skrivemåte som er karakteristisk for vinkelskrivere ...
  • borgerpøbel

    substantiv pøbel av folk fra borgerskapet ...
  • sølvernett

    substantiv nett av sølvtråd ...
  • handelsrett

    substantiv fellesbetegnelse for lover og rettsregler som gjelder for handelsforhold, rett, adgang til å drive handel ...
  • darre

    verb dirre ...
  • orlogsfolk

    substantiv folk som gjør militærtjeneste til sjøs jf. orlog ...
  • ernæringsforhold

    substantiv forhold som gjelder tilgang til mat og organismens opptak og omsetning av mat jf. ernæring ...
  • grøtelig

    adjektiv bedrøvelig, vemodig ...
  • prøveflaske

    substantiv flaske som inneholder prøve (f.eks. av vann) ...
  • tekstunivers

    substantiv univers, begrepsverden særegen for en tekst(samling) ...
  • storskjønn

    adjektiv ualminnelig, iøynefallende skjønn, vakker ...
  • omgangsskole

    substantiv (folke)skole som holdes på omgang rundt i en bygd, uten fast tilholdssted ...
  • kammertone

    substantiv den enstrøkne a (med 440 eller 442 Hz), brukt som felles tonehøyde til å stemme etter, især i et orkester ...
  • rimnål

    substantiv (liten, lett) isnål jf. rim ...
  • småregne

    verb regne fint og stille jf. yre ...
  • avsperre

    verb sperre av, innesperre ...
  • snøiling

    substantiv iling med snø ...
  • eneansvarlig

    adjektiv som bærer et ansvar (for noe) alene ...
  • sikkerhetssele

    substantiv sele til å ha på småbarn, særlig for å hindre at de faller ut av sengen, sikkerhetsbelte ...
  • vårbrun

    adjektiv som er brun tidlig om våren like etter at snøen er smeltet jf. vårblå ...
  • telemarking

    substantiv person som bor i og/eller er fra Telemark, telemarkssving ...
  • uomstridt

    adjektiv som det er enighet om ...
  • flåseri

    substantiv flåsete (fleipete og uvøren) opptreden, bemerkning e.l. ...
  • opptine

    verb tine opp, tine opp (snø, is) ...
  • sovjettid

    substantiv tid, periode hvor et landområde hørte til staten Sovjetunionen (1922–91) eller de forutgående sovjetrepublikkene (fra 1917) ...
  • privatformue

    substantiv formue som en bestemt person er eier av og kan disponere ...
  • skolested

    substantiv sted hvor det finnes skole, avdeling, filial av skole ...
  • værvindu

    substantiv tidsrom med værforhold som muliggjør en bestemt handling jf. tidsvindu ...
  • vennetjeneste

    substantiv tjeneste man gjør som venn, for vennskaps skyld ...
  • åndsfortærende

    adjektiv i høy grad kjedelig, ensformig, trettende og (derfor) åndelig sløvende ...
  • loppemarked

    substantiv marked avholdt av forening eller organisasjon, hvor innsamlede gjenstander selges til lave priser ...
  • tårnhøy

    adjektiv høy (og ruvende, mektig) som et tårn, jf. himmelhøy, skyhøy, svært stor (av omfang, grad e.l.) ...
  • à la grecque

    substantiv stilisert båndornament eller bord av rettvinklede linjer, kjent fra oldtidens Hellas ...
  • høydedrag

    substantiv langstrakt hevning i terrenget, jf. drag, høydepunkt ...
  • motmæle

    substantiv det å si, uttale seg imot noe(n) ...
  • selvforglemmende

    adjektiv som er preget av selvforglemmelse, som vitner om selvforglemmelse, som viser, er preget av eller vitner om selvforglemmelse ...
  • undermaling

    substantiv grunning, tynt lag av farge som males over billedflaten før bildet ferdigstilles ...
  • massebevegelse

    substantiv (politisk) bevegelse som omfatter massen, de brede lag av folket, jf. folkebevegelse, tarmbevegelse i tykktarmen som er drivende i, avgjørende for avføringsprosessen jf...
  • menneskelighet

    substantiv det å ta hensyn og utvise vennlighet og medfølelse ...
  • ubeskåret

    adjektiv ikke beskåret, uten reduksjon ...
  • fullskap

    substantiv det å være full ...
  • gullstjerne

    substantiv stjerne av gull, plante i slekten gullstjerne med ett blågrønt grunnblad og butte, avlange til linjeformede blomsterblad, slekt i liljefamilien av tidlige vårplant...
  • kogleri

    substantiv det å kogle, fortryllelse ...
  • merkbar

    adjektiv som kan merkes ...
  • refselse

    substantiv (fysisk) avstraffelse, (mild) straff som (innen militæret, fengselsvesenet e.l.) kan pålegges uten å gå gjennom rettsvesenet det å refse(s) ...
  • pointillisme

    substantiv impresjonistisk malemetode på 1880- og 1890-tallet hvor rene farger settes på lerretet i små flekker som flyter sammen når man betrakter motivet på en vi...
  • tærepenge

    substantiv penger bestemt (gitt, spart sammen) til livsopphold, underhold i en viss tid (da man ikke kan regne med inntekter) ...
  • klatrer

    substantiv person, dyr eller plante som klatrer, fjellklatrer person som er opptatt av å gjøre sosial, yrkesmessig karriere jf. klatre ...
  • overskridelse

    substantiv det å overskride, gå over (en reell eller forestilt) grense, sum, vekt e.l. som noe overskrides med ...
  • rein

    substantiv klovdyr i hjortefamilien med brungrå rygg og side, lys underside og gevir hos begge kjønn vitenskapelig navn Rangifer tarandus ...
  • ødegård

    substantiv forlatt (bonde)gård, gårdsbruk, gård, gårdsbruk som ligger på et øde sted, fjerdingsgård ...
  • forjettet

    adjektiv gledelig lovet ...
  • tagge

    verb (som hærverk) male signatur, tegn, tekst på vegg e.l., påføre tagg(er) ...
  • forpost

    substantiv fremskutt vaktstilling, fremskutt vaktavdeling fremskutt stilling, posisjon (mot noe man tenker seg som uvennlig, fiendtlig eller skadelig) ...
  • fond

    substantiv avsluttende element i enden av en akse, særlig bygning i enden av et gateløp eller bakvegg på en scene, bakgrunn (i et bilde, for en utsmykning) jf. fondbygning, fo...
  • slingring

    substantiv det å slingre, slingrende bevegelse, det å rulle, slingre det å slingre(s) eller slingre seg, det å slingre, være omskiftelig og usikker ...
  • konservere

    verb få (noe) til å holde seg uforandret, i sin opprinnelige (til)stand, behandle (matvare, materiale e.l.) (på en bestemt måte) for å motvirke kjemisk og bi...
  • slumpe

    verb utføre (noe) på slump, inntreffe, hende tilfeldigkomme tilfeldig (til et sted, i en posisjon e.l.) ...
  • ukjennelig

    adjektiv som ikke kan kjennes igjen (på grunn av forandring, maskering, forkledning e.l.) ...
  • sår

    substantiv skade (spalte) i hud, vev eller slimhinne, jf. skrubbsår, skuddsår, stikksår, gnagsår, liggesår og hulsår, magesår, skade, tap eller sjeleli...
  • forgrene

    verb sende grener ut i flere retninger, spalte seg, spaltes i sideløp, sidespor, dele seg, deles i flere armer bre, strekke, utvide seg (ved grener, avdelinger) ...
  • speed

    substantiv fart, (måleenhet for) telegraferingshastighet (angitt i antall sendte tegn pr. minutt) raskt stimulerende narkotisk stoff (især amfetamin) ...
  • univers

    substantiv verden betraktet som en enhet, begrepsverden, oppdiktet verden, virkelighet som rommer en eller flere narrativer, og som fremstiller et (sammenhengende) hele av steder, figurer, epis...
  • huse

    verb bebygge, gi husly (for natten eller for en kortere tid), ha sitt hus, losji, være bolig, oppholdssted, tilholdssted for ha sin bolig eller sitt tilhold ...
  • glimt

    substantiv plutselig lysning som bare varer et øyeblikk, kortvarig, blinklignende synsbilde ...
  • tette

    verb gjøre tett, tilstoppe, dytte igjen (åpning, hull), bli tett, tilstoppet gjøre (melk) tykk ved hjelp av tette, jf. tett, flokke seg, flytte seg tett(ere) sammen, ...
  • repertoar

    substantiv (fortegnelse over) skuespill (eller filmer, konserter) som fremføres i et bestemt tidsrom, jf. spilleplan, roller som skuespiller, sanger har hatt og behersker, eller musikkst...
  • sniffe

    verb snuse, lukte (på noe), puste inn (damp, lukt fra løsningsmiddel) eller innta (narkotika i pulverform) gjennom nesen jf. snorte ...
  • uråd

    substantiv ufornuftig, uheldig råd, påfunn (for å komme ut av knipe, vanskelighet), (tilstand av) tvil og usikkerhet vanskelig, farlig situasjon ...
  • heng

    substantiv det å henge, det at noe henger seg opp jf. overheng, bratt, utoverhengende bergvegg eller bergkant, bratt skråning overflate av myr som er vegetasjonskledd og ser fast ut,...
  • uroe

    verb avbryte med uro, støy, skremme opp gjøre urolig, engstelig, redd, bevege seg, røre seg (med svak lyd eller støy) ...
  • utstå

    verb gjennomgå, foreløpig utsettes, kunne, måtte gjennomgå, utholde (sterk påkjenning, anstrengelse), fordra ...
  • ytterligere

    adjektiv, adverb som kommer i tillegg, nye, flere (ut over, i tillegg til det antallet som er samlet, fremkommet, konstatert tidligere) enda mer ...
  • økt

    substantiv arbeids- eller virksomhetstid mellom to måltider, hvilepauser, punkter på dagsorden, arbeid som man utfører eller skal utføre i en økt, ett av &arin...
  • anlegge

    verb legge på, legge seg til, begynne å bære (en viss drakt, et visst kostyme e.l.), la (hår, skjegg) vokse ut (til en viss størrelse, fasong e.l.), plasser...
  • sverd

    substantiv håndvåpen til hugg eller støt, med en- eller toegget klinge, jf. sakssverd, slagsverd og bøddelsverd, riddersverd, rikssverd, (våpen)makt, evne, vin...
  • skumme

    verb avsette, danne skum, fosse, bevege seg med slik fart at det dannes skum, danne, utskille skumaktig spytt (ofte under sterk opphisselse eller anstrengelse), skumsvette fjerne skum elle...
  • tørn

    substantiv enkelt økt i arbeid, vakthold, tjeneste som utføres på omgang, arbeid, vakthold e.l. som utføres på omgang, oppgave, verv e.l. som man påtar seg...
  • åk

    substantiv gaffelformet treramme i seletøy til trekkdyr (især til okse), byrde, tvang tverrtre med kroker i hver ende, til å legge over skulderen og bære vannbøtt...
  • gave

    substantiv noe man gir eller får i eie uten vederlag fra mottagerens side, noe (materielt eller åndelig) som er til gavn eller fordel, det å overlate en annen frivillig og vede...
  • velsignet

    adjektiv som er velsignet (av Gud, guddom, høyere makt), fylt av guddommelig kraft og forjettelse, tilgodesett, som venter barn som fyller noen med, gir (dyp, nådefull, høy...
  • selge

    verb overgi, overdra til eiendom mot økonomisk vederlag, betaling, mot materiell vinning gi avkall på, oppgi (noe edelt, noe av ideell verdi), prostituere seg til forskjell f...
  • sveve

    verb gli gjennom luften (ved egen tyngde eller ført av vind eller luftdrag), bølge gjennom luften, i vinden, gå (eller løpe, danse), gli med lette, (nesten) lydl...
  • sett

    substantiv det å sette(s), det å sette ut fiskegarn (eller annet fangstredskap i sjøen) noe som (skal) settes, er satt eller har satt seg (fast), poteter som (skal) settes, fi...
  • hjelpe

    verb få (noen) ut av en krevende eller farlig situasjon, bidra til å lette utførelsen av (et arbeid e.l.) jf. støtte, bistå, redde, frelse, berge, (pr&oslas...
  • jul

    substantiv høytid til minne om Kristi fødsel (på 300-tallet festet til 25. desember), jf. veslejul, før-kristen feiring midtvinters jf. midtvintersblot ...
  • nåde

    substantiv Guds godhet og barmhjertighet ved tilgivelse av synd, utslag av slik guddommelig nåde det å la en straffskyldig slippe straff, velvillighet, gunst (vist av fyrste eller m...
  • knipe

    verb klemme (ved hjelp av (to) fingre, med tang e.l.), fjerne ved å klemme (med to fingre) klemme, presse, trykke (sammen), holde (et seilfartøy) opp i vinden, redusere avstan...
  • lyve

    verb bevisst snakke usant, bevisst, vanemessig leve i løgn, illusjon, foregi være usann, uriktig ...
  • sinn

    substantiv menneskets indre som sete for tanker og følelser, jf. bevissthet, hjerte, hug, sjel, ånd, (et menneskes) egenskaper og særtrekk, (et menneskes) stemning i eller ov...
  • topp

    substantiv (oppragende) øverste parti eller del av noe, (øverste ende av) mast, tretopp, avhugget øverste del av tre (med tilhørende grener) for tynn til å bruk...
  • hard

    adjektiv (svært) motstandsdyktig mot trykk, slag, bøyning, rissing eller annen belastning, som ikke er myk, elastisk, ikke gir etter for kroppen (og derfor føles ubekvem), ...
  • å

    interjeksjon ...

Viser treff 1 til 102 av 102 totalt