Det Norske Akademis Ordbok

annammer

annammer 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; annammeren, annammere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
annammeren
ubestemt form flertall
annammere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ana´m:ər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av annamme med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
skogbruk, handel, om eldre forhold
 person som tar imot tømmer (for kjøperens regning)
SITAT
  • når våren kom, skulle han levere det [dvs. tømmeret], til annammerne, som ble sendt oppover fra de store sagbrukene
     (Mikkjel Fønhus Skogsfolket i Bjønnemarka 79 1969)