Det Norske Akademis Ordbok

ansetter

ansetter 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; ansetteren, ansettere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
ansetteren
ubestemt form flertall
ansettere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[a`nsetər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av ansette med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
1 
militærvesen, om eldre forhold
 redskap i form av en stang med hode til å ansette med
2 
bygg og anlegg
 første bor (kort steinbor) til bruk ved boring av dypere hull
3 
person eller institusjon som ansetter noen i en stiling
SITATER
  • sett at du kommer litt for seint til denne samtalen, og at representanten for bedriften –ansetteren – spør deg hvor mye klokka er
     (Atle Næss Innersvinger LBK 2002)
  • helsesektoren [er] både den største ansetteren av sommervikarer i fylket og den yrkesgruppen som har opplevd minst nedgang i utlyste stillinger siden 2005
     (t-a.no (Trønder-Avisa) 26.06.2015)