Det Norske Akademis Ordbok

apostlene

35 treff

  • apostelkonsil

    substantiv møte mellom apostlene i Jerusalem som avgjorde oldkirkens største stridsspørsmål ...
  • aposteljern

    substantiv kakejern med bilder av de tolv apostlene og deres symboler (brukt i eldre tid til steking av avletter) ...
  • isapostolos

    substantiv helgenkåret person som regnes som like vesentlig, bærende for (den tidlige) kirkens historie som de tolv opprinnelige apostlene ...
  • apostolisk

    adjektiv som hører til, stammer fra apostlene og deres virke, pavelig som i ytre, vesen o.l. minner om apostlene ...
  • simonsmesse

    substantiv merkedag, opprinnelig messe, kirkelig festdag 28. oktober til minne om apostlene Simon og Judas ...
  • apostelkrus

    substantiv trekrus med utskårne fremstillinger av apostlene (laget i eldre tid som etterligning av tyske krus) ...
  • cenakel

    substantiv spisesal (især det rommet hvor Jesus og apostlene spiste det siste måltidet), litterært selskap ...
  • persok

    substantiv merkedag 29. juni til minne om apostlene Peter og Paulus’ martyrium ...
  • tilnavn

    substantiv navn, proprium eller ord, appellativ som føyes til eller erstatter personnavn, og som kan ha positiv, negativ eller nøytral valør, (forløper for) etternav...
  • sjøstøvel

    substantiv langskaftet støvel, særlig til bruk i båt, på sjøen ...
  • pinsevind

    substantiv vind som blåser i pinsen, sterk vekkelse ...
  • tordensønn

    substantiv tilnavn til hver av Sebedeus’ to sønner, apostlene Jakob og Johannes, som de fikk på grunn av sitt ildfulle temperament ...
  • apostelfyrste

    substantiv overhode, fremste representant for apostlene, særlig Peter og Paulus ...
  • kvinnefiendtlig

    adjektiv som viser en fiendtlig eller uvennlig innstilling overfor kvinner (og deres rettigheter) ...
  • nattverdsmåltid

    substantiv kveldsmåltid, Jesu siste måltid med disiplene jf. nattverd, nattverd ...
  • brodersamfunn

    substantiv broderlig samfunn, fellesskap av åndsfrender og mennesker som arbeider for felles sak, samfunn, fellesskap av (kloster)brødre ...
  • mattiasmesse

    substantiv messe, kirkelig festdag til minne om apostelen Mattias, 24. februar (i nyere tid 14. mai) ...
  • vanære

    verb bringe vanære, skam over, ha samleie med (kvinne) utenfor ekteskap ...
  • evangelist

    substantiv omreisende misjonær som står under apostlene, forkynner av den kristne lære, legpredikant, en(hver) av de fire evangelieforfatterne ...
  • epistel

    substantiv brev i Det nye testamentet, forfattet av en av apostlene, avsnitt av apostelbrev opplest under gudstjenesten og lagt til grunn for prekenen til forskjell fra evangelium, (kåsere...
  • pinse

    substantiv takkefest feiret på den 50. dagen etter at kornhøsten begynner, senere også knyttet til minnet om mottagelsen av Lovens tavler på Sinai-fjellet femti dager et...
  • skuespill

    substantiv drama, opptrinn eller begivenhet som utspiller seg på en måte som minner om skuespill utførelse av teater-, filmrolle e.l.forstillelse ...
  • mafia

    substantiv internasjonal kriminell organisasjon som opprinnelig opererte på Sicilia og i nyere tid særlig i Italia og USA, gruppe som driver organisert kriminalitet (med bruk av vold...
  • eldst

    adjektiv som har høyest alder (av to eller flere), som i lengst tid har innehatt en viss stilling, rolle, som er blitt til i den tid som ligger lengst tilbake, som ligger lengst tilbake...
  • æreløs

    adjektiv som er fradømt eller har mistet sin ære, aktelse, som har mistet sin ærbarhet ved å ha blitt forført, som går ut over, ødelegger ære...
  • vitnesbyrd

    substantiv utsagn, erklæring om sak eller person, bygget på personlig kjennskap og erfaring, ofte avgitt av vitne for en domstol, utsagn, uttalelse (om), karakteristikk (av en person...
  • tjener

    substantiv person som er en underkastet, lydig, person som tilber, har underkastet seg Gud, særlig som (utvalgt) forkynner eller talsmann (patriark, profet, apostel, prest), person som tre...
  • brev

    substantiv skriftlig dokument som hjemler, bekrefter, erklærer noe, jf. diplom, lukket skriftlig meddelelse av privat eller offisiell karakter sendt med postvesenet eller med bud, skrift ...
  • skyldig

    adjektiv som skylder et pengebeløp e.l., som noen har plikt til å betale som står i et forpliktet forhold til noe(n), som man er forpliktet til (av moralske grunner eller et...
  • belte

    substantiv bånd, rem av lær eller tøy til å ha rundt livet, langstrakt, beltelignende sone, jf. sammensetninger som skogbelte, vierbelte, gummi- eller stålb&arin...
  • vitne

    verb uttale seg som vitne, jf. bevitne, etter innstevning avgi forklaring for en domstol uten å være sakkyndig eller part i saken, tale (for eller mot noen som er mistenkt ell...
  • vitne

    substantiv vitnesbyrd, noe som taler for eller bekrefter et utsagn, en påstand, et forhold, noe som kan brukes som bevismateriale i en anklage e.l. person som ser, hører eller har s...
  • vin

    substantiv alkoholholdig drikk (i Norge med inntil 22 volumprosent alkohol) laget ved gjæring av druesaft, vin uten alkohol, (alkoholholdig) drikk laget ved gjæring av saften av andr...
  • hellig

    adjektiv som er uten berøring med, hevet over det verdslige, som er gjenstand for religiøs dyrkelse, fullkommen og fri for synd som hører til, har forbindelse med, skriver...
  • tunge

    substantiv avlangt, muskelfylt organ i munnhulens bunn hos mennesker og dyr, med sete for smakssans og (hos mennesker) taleevne, munndel som i bygning og i bruk minner om tungen hos virveldyr, m...

Viser treff 1 til 35 av 35 totalt