Det Norske Akademis Ordbok

avskaffet

50 treff

  • avskaffe

    verb oppheve (en ordning, praksis) ...
  • kjønnskontroll

    substantiv kjønnstest ...
  • tamperrett

    substantiv geistlig særdomstol som møtte på tamperdagene og dømte i ekteskapssaker (avskaffet i 1797) ...
  • bøyestraff

    substantiv straff som består i at føttene legges i en lenke, bøye på dekk avskaffet i 1894 ...
  • klokkerbønn

    substantiv inngangsbønn eller utgangsbønn (under gudstjeneste) lest av klokker ...
  • rettferdighetstrang

    substantiv trang til å øve, skape rettferdighet ...
  • engsprette

    substantiv gresshoppe ...
  • adelsforlatt

    adjektiv hvor adelen er avskaffet ...
  • stridsfelle

    substantiv felle, person som man kjemper sammen med i en strid ...
  • preliminæreksamen

    substantiv forberedende prøve som gav ikke-akademiske borgere adgang til å ta en lettere juridisk eller medisinsk eksamen (i Norge innført 1815 og avskaffet 1845) ...
  • kirketyveri

    substantiv tyveri av kirkelige verdisaker ...
  • kobbermynt

    substantiv skillemynt av kobber (avskaffet i Norge 01.05.2012) jf. kobber ...
  • skulpturell

    adjektiv som gjelder skulptur eller er utsmykket med skulpturer ...
  • kanalvert

    substantiv vert, person som annonserer programmer for en radio- eller TV-kanal jf. kanal ...
  • bey

    substantiv tittel i rang mellom effendi og pasja (avskaffet 1934), provinsguvernør tittel for herskeren av Tunis ca. 1700–1950 ...
  • fløyelsjakke

    substantiv jakke av fløyel ...
  • abolisjonist

    substantiv forkjemper for å avskaffe noe (f.eks. dødsstraff, prostitusjon), forkjemper for å avskaffe slaveriet i USA ...
  • fedrelandskjærlighet

    substantiv kjærlighet til fedrelandet ...
  • brudevigsel

    substantiv det å vie(s) til ektefolk jf. brudevielse ...
  • straffskyld

    substantiv det å være skyldig til straff, straffskyldig ...
  • bortlisitere

    verb sette bort arbeid eller leveranse, ved at den som gir lavest bud, får oppdraget ...
  • klostervesen

    substantiv (fellesbetegnelse for) alt som har med klostre, klostersamfunn å gjøre jf. munkevesen ...
  • standssamfunn

    substantiv samfunn som er (tydelig og stabilt) inndelt i stender (med hver sine rettigheter og plikter) ...
  • skolestyrer

    substantiv skolebestyrer ...
  • myntfot

    substantiv metall som et lands hovedmynt er basert på, og hovedmyntens innhold av dette metallet jf. gullmyntfot, sølvmyntfot ...
  • billeddyrkelse

    substantiv dyrkelse av, ærefrykt for religiøse bilder, statuer e.l. ...
  • keisermakt

    substantiv en keisers myndighet, makt, maktstilling, jf. kongemakt, keiserdømme som institusjon ...
  • sivilisert

    adjektiv som har nådd et høyere kulturstadium, til forskjell fra primitiv, kultivert ...
  • følehorn

    substantiv leddet, bevegelig vedheng på hodet foran eller mellom øynene hos mange ledd-dyr, vanligvis utstyrt med føle- og lukteorganer ...
  • termidor

    substantiv navn på navn på ellevte måned i den franske republikanske kalenderen, stadium i en revolusjon da de mer moderate tar et oppgjør med de mer ytterliggåen...
  • kalifat

    substantiv en kalifs embete eller rike, jf. sultanat, imamat, styreform hvor kalifen er statens overhode ...
  • patriarkat

    substantiv patriarks embete, embetsområde, samfunns- eller familieform grunnet på familiefarens maktstilling og hvor slektskap, arv osv. regnes på fedrenes sidemannsdominert s...
  • knutt

    substantiv (eldre) russisk strafferedskap i form av en pisk laget av flere lærremmer som ender i en knute eller en blykule, slag av knutt ...
  • fyrstedømme

    substantiv makt, jf. fyrste, rike med fyrste som overhode ...
  • nedsmelte

    verb bli mindre (nedjevnet, utjevnet ved smelting), smelte (fullstendig) legge bar ved at snø- eller isdekke smelter, smelte ...
  • ordning

    substantiv det å ordne, plassere i en bestemt orden, orden, måte som noe er ordnet, innrettet på, jf. hærordning, fastlegeordning, måte som noe løses p&ar...
  • blasfemi

    substantiv det å bespotte Gud eller noe hellig, det å krenke, utfordre den gode smak og etablerte (sosiale) konvensjoner ...
  • tortur

    substantiv fysisk eller psykisk mishandling, især brukt (av politi, domstol, myndigheter) til å tvinge frem tilståelse eller informasjon, sterk åndelig pine, plage ...
  • resolusjon

    substantiv administrativ beslutning fattet av høyere, offentlig myndighet, (skriftlig eller muntlig) fellesuttalelse, vedtak (ofte som resultat av diskusjon eller avstemning)avgjø...
  • snekre

    verb arbeide som snekker, utføre, lage av trematerialer, få i stand noe, i en fart eller uten kyndighet ...
  • slaveri

    substantiv det å holde slaver (som samfunnsinstitusjon), forhold (som minner om forholdet mellom) mellom herre og slave det å slave, (fengselsstraff sonet i) straffanstalt i festnin...
  • adel

    substantiv samfunnsklasse hvor medlemmene har svært høy sosial status og nyter godt av lovfestede, arvelige politiske og eiendomsmessige privilegier (i mange land nå innskrenk...
  • uorden

    substantiv uregelmessighet, mangel på orden (i plassering, oppstilling, rekkefølge e.l.), forvirring, rot, kaos (i inntrykk, følelser, tanker e.l.), virvar, tummel, spetakkel...
  • brød

    substantiv bakverk av mel, væske og gjær som er blandet til en deig og stekt i ovn, tynt, sprøtt bakverk uten gjær, stekt på takke e.l., (sakrament i form av) host...
  • ytre

    adjektiv (komparativ) som ligger, befinner seg lengst ute, lengst fra noe som regnes for sentrum, det indre, som ligger langs havsiden, vendt ut mot havet, fjernest fra det indre av landet, som ligger, bef...
  • leve

    verb være til som biologisk vesen, være i live, føle seg (fullt og helt) hjemme, lykkelig i tilværelsen, gjennom sitt liv bli til (det som en tilføyd bestem...
  • hellig

    adjektiv som er uten berøring med, hevet over det verdslige, som er gjenstand for religiøs dyrkelse, fullkommen og fri for synd som hører til, har forbindelse med, skriver...
  • fot

    substantiv ytterste del av den kroppsdelen hos menneske eller dyr som brukes til å gå med, denne kroppsdelen til og med låret, tilstand, nederste del av en strømpe (sjel...
  • vann

    substantiv stoff, især væske som er en kjemisk forbindelse mellom hydrogen og oksygen (H2O), som i ren, flytende tilstand er klar, gjennomsiktig og uten lukt, og som er avgjør...
  • verb bevege seg i jevn fart (i en retning) ved å flytte føttene (uten at begge føttene forlater bakken samtidig), bevege seg (ved hjelp av et fremkomstmiddel som bena h...

Viser treff 1 til 50 av 50 totalt