avviser
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; avviseren, avvisere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
avviseren
ubestemt form flertall
avvisere
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1
stang, bukk e.l. satt opp for å lede ferdselen forbi et
farlig sted
SITATER
-
enkelte har satt opp såkalte avvisere, eller stengsel på fortauet for å få folk bort ved eventuelle ras(Christianssands Tidende 14.12.1965/4)
-
avvisere sørger for at man ikke skal bli truffet av takras, for man tvinges ut i gata(Dagbladet 1970/268/1/6)
2
veiviser som viser bort fra en (hoved)vei (inn på en sidevei)