Det Norske Akademis Ordbok

begrave

begrave 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLbegravet (i denne betydningen også begrov), begravet, begraving, begravelse
preteritum
begravet
preteritum
begrov
perfektum partisipp
begravet
verbalsubstantiv
begraving, begravelse
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[begra:´və]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk begraven (tilsvarer tysk begraben); be- og graven; se grave; se også begravelse
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
grave ned
1.1 
ofte overført
 dekke, skjule nede i eller under noe
1.1.1 
refleksivt
 fordype seg
; la seg oppsluke av
1.2 
overført
 få bort fra
; skjule (for verden og menneskene)
; gjemme (i)
1.3 
overført
 tilbaketrenge
; undertrykke
2 
legge (en død person) i graven (på seremonielt vis)
; gravlegge
; følge til graven
1 
grave ned
SITAT
  • [hun] bar glasbraattene op i olderhagen … og begrov det der
     (Hans E. Kinck Sneskavlen brast III 172 1919)
1.1 
ofte overført
 dekke, skjule nede i eller under noe
EKSEMPLER
  • snøskredet begravet ham
  • begrave hendene i bukselommene
SITATER
  • søjlegangen … styrted sammen og begrov et halvt hundrede soldater
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 402 1873)
  • tak for du tog min hemlighed! Begrav den i hjertet, – dybt og varmt
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 31 1873)
  • Faraonen og hans hus lå i glemsels sand begravet
     (Henrik Ibsen Digte 154 1875)
  • det kjære gamle land, fjernt bag bølgerne begravet
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 120)
  • hun [hadde] sat sig ned ved thebordet med ansigtet begravet i hænderne
     (Jonas Lie Rutland 207 1880)
  • med hoderne begravet i bøger og billedverker
     (Fridtjof Nansen Fram over Polhavet I 195 1897)
  • mindet om de fire lange aar med deres tunge slid begravedes under de duftende blomster, som … . dryssede over os
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 523 1903)
  • [han hadde] kølla si begravd mellom puppene hennes
     (Morten Jørgensen Sennepslegionen 216–217 1987)
  • noen skikkelige snømasser … som kunne begrave dem
     (Jan Kjærstad Forføreren 307 1993)
  • gårdene … ble begravd av lava og aske
     (Thorvald Steen Den lille hesten 56 2002)
  • tingene … og raritetene holdt på å begrave ham, reint fysisk
     (Thure Erik Lund Uranophilia 57 2005)
  • mikrobene i sedimentene har stor betydning for omsetningen av organisk materiale og begraving av karbon i havbunnen
     (Even Moland En sjanse i havet 191 2024)
UTTRYKK
bli levende begravet
især ved (natur)katastrofe eller bestialsk henrettelse
  • det har flere ganger hendt at hus er styrtet sammen over hodet på arbeiderne som ble levende begravet under ruinene
     (Verdens Gang 28.06.1947/10)
  • det var [i England på 1200-tallet] et spørsmål om en spedalsk skulle få kristen begravelse. Noen steder ble barmhjertighet vist de syke ved at de ble levende begravet i viet jord
     (Dagens Næringsliv 22.04.1989/34)
begrave stridsøksen
se stridsøks
1.1.1 
refleksivt
 
begrave seg
 fordype seg
; la seg oppsluke av
SITATER
  • jeg må begrave meg i en bok
     (Tore Tveit York pub 91 2002)
  • det var bedre å begrave seg i arbeid enn å tenke på saken min
     (Chris Tvedt Dødens sirkel LBK 2010)
1.2 
overført
 få bort fra
; skjule (for verden og menneskene)
; gjemme (i)
EKSEMPEL
  • begrave seg i en avkrok
SITAT
  • nu var hans livsløp beseglet, marken skulde begrave ham! Han maatte slaa av paa de store planer
     (Knut Hamsun Markens Grøde II 148 1917)
1.3 
overført
 tilbaketrenge
; undertrykke
SITATER
  • da den første, værste tid var overstaaet, begrov hun sine drømme og sin ungdom … i bøn og læsning
     (Alexander L. Kielland Skipper Worse 177 1882)
  • hele sagen kunde altsaa begraves i et evigt mørke
     (Kristian Elster Samlede Skrifter II 184)
  • begravne begjær og glæder fylder natten med klage
     (Arnulf Øverland Brød og vin 64 1924)
  • [vi oppdager at] handlingen må ha berodd på impuls eller på skjulte motiver som ligger utilgjengelig begravet i vedkommendes natur
     (Benjamin Vogt Mennesket VIDKUN og forræderen QUISLING 154 1965)
  • lag på lag med sorg ble begravd i hjertets indre
     (Torbjørn Færøvik Buddhas barn LBK 2006)
2 
legge (en død person) i graven (på seremonielt vis)
; gravlegge
; følge til graven
 | jf. bisette
EKSEMPLER
  • ligge begravet på en kirkegård
  • bli begravet i havet
SITATER
  • få moer med ære begravet
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 117)
  • hende, som vi begrov idag
     (Bjørnstjerne Bjørnson Over Ævne II 48 1895)
  • han hadde været i nabobygden og begravet sin morbror
     (Knut Hamsun Markens Grøde I 248 1917)
  • hun svøpte det døde barn og begrov det
     (Knut Hamsun Markens Grøde II 135 1917)
  • det balsamerte liket ble overført fra Kairo til Hamburg, og høytidelig begravd der
     (Dag Østerberg Brahms LBK 2003)
UTTRYKK
(være) død og begravet
1 
(være) død og borte
2 
(være) ute av verden
  • adressen [ble blesluttet] henlagt og kan nu ansees som død og begraven
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 241)
der ligger hunden begravet
se hund