begrenser
substantiv
BØYNINGen; begrenseren, begrensere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
begrenseren
ubestemt form flertall
begrensere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[begre´nsər]
BETYDNING OG BRUK
teknikk
elektronisk utstyr som skal hindre noe i å overskride
en viss verdi
EKSEMPLER
-
elektronisk begrenser som gjør at mopeden går i maks. 45 km/h
-
radioen inneholder en begrenser for å hindre at effekten av inngangsignalet blir for høy