Det Norske Akademis Ordbok

beholder

beholder 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; beholderen, beholdere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
beholderen
ubestemt form flertall
beholdere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[behå´l:ər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av be- og holder; etter tysk Behälter
BETYDNING OG BRUK
kar, kanne, dunk e.l. til å oppbevare særlig væsker i
 | jf. oljebeholder, varmtvannsbeholder, gassbeholder
SITATER
  • nå lå årets vin i kjempedigre beholdere, cuves, og gjæret
     (Gert Nygårdshaug Honningkrukken 65 1985)
  • jeg måler opp kaffe i filteret og heller kaldt vann i beholderen og setter trakteren i gang
     (Per Petterson Ut og stjæle hester LBK 2003)