Det Norske Akademis Ordbok

beordre

beordre 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLbeordret, beordret, beordring
preteritum
beordret
perfektum partisipp
beordret
verbalsubstantiv
beordring
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[beå´rdrə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter tysk beordern; jf. be- og ordre (substantiv)
BETYDNING OG BRUK
1 
gi ordre til
; kommandere
; befale
EKSEMPLER
  • beordre noen til å komme
  • beordre noen til tjeneste
  • beordre en soldat innlagt på sykehuset
  • soldaten ble beordret til å melde seg i vakten
  • barna ble beordret i seng
SITATER
  • med myndige ord beordret han Lydia i seng
     (Amalie Skram Samlede Værker II 514)
  • instruktøren beordret melken opdrukket, og skuespillerne la paa sig flere kilo
     (A-magasinet 21.07.1927/14)
  • han beordrer hæren å slå leir
     (Christopher Friis-Baastad Grøndahl og Arne Svingen Ayatollah highway LBK 2002)
2 
innsende ordre på
; bestille
SITATER
  • bedestolen [var] allerede beordret for statens regning
     (Nini Roll Anker Huset i Søgaten 10 1923)
  • tilbake på Rådstuplass hadde politifullmektigen beordret smørbrød og kaffe fra Ragna Bergesens kaffehus i Hollendergaten
     (Gunnar Staalesen 1900 Morgenrød LBK 1997)