Det Norske Akademis Ordbok

beseiret

36 treff

  • korsridder

    substantiv tempelridder jf. kors ...
  • skifeltskyting

    substantiv langrenn med innlagt feltskyting ...
  • beseire

    verb seire over ...
  • curler

    substantiv utøver som konkurrerer i curling ...
  • eid

    adjektiv, adverb slått, jf. bli eid, brasvært ...
  • beseirer

    substantiv person som har beseiret (noen) ...
  • landavståelse

    substantiv (en beseiret stats) avståelse av land ...
  • allobroger

    substantiv medlem av en stor keltisk folkestamme som bodde mellom Rhône og Isère og ble beseiret av romerne 121 f.Kr. ...
  • bortemål

    substantiv mål scoret på bortebane jf. borte ...
  • magenta

    substantiv blårød, blårosa farge ...
  • blåøydhet

    substantiv det å være blåøyd, naiv ...
  • ribbung

    substantiv tilhenger, medlem av opprørsflokk reist i 1219 av baglere på Østlandet og beseiret i 1227 av Håkon Håkonsson ...
  • åndsmyndighet

    substantiv det å være åndelig, intellektuelt myndig ...
  • hærtokt

    substantiv ferd i fremmed land for å føre krig ...
  • ordensvesen

    substantiv (fellesbetegnelse for) alt som har med (opprettelse og organisering) av ordener eller med utdeling av ordenstegn å gjøre ...
  • krigserstatning

    substantiv erstatning, skadebot som en beseiret stat blir pålagt å betale seierherren(e) etter en krig ...
  • revansjisme

    substantiv (nasjonalistisk) politikk som tar sikte på å vinne revansj etter et nederlag (gjennom å få tilbake landområde(r) som er tapt i krig eller å få...
  • temasetning

    substantiv setning som angir hva som er temaet, emnet i et avsnitt (eller i en tekst), og som vanligvis innleder avsnittet ...
  • enkeltvis

    adverb, adjektiv én for én, som gjelder én om gangen ...
  • underligger

    substantiv (panel)bord, bjelke, stein e.l. som ligger under noe annet av samme slag, til forskjell fra overligger, liggende figur (ofte med dragekropp og/eller det gamle menneskets ansikt) som ...
  • sportsånd

    substantiv (redelig, hederlig) innstilling som sømmer seg for idrettsutøvere ...
  • småkonge

    substantiv konge i et smårike, til forskjell fra tjodkonge, overkonge, person som opptrer som herre over sine omgivelser ...
  • sjansespill

    substantiv spill hvor utfallet helt eller i høy grad beror på tilfeldigheter, handling, virksomhet hvor utfallet i høy grad beror på tilfeldigheter (noe som medf&oslas...
  • goliat

    substantiv kjempestor mann ...
  • ubeseiret

    adjektiv som ikke er beseiret (særlig i krig eller idrett), ikke besteget av mennesker ...
  • slagen

    adjektiv jf. slå, som er kommet tapende ut av noe, jf. slå ...
  • jarl

    substantiv gammelnorsk (og gammelsvensk) høvding over et større landområde (med troskapsplikt mot kongen), (tittel for) høy engelsk adelsmann (i rang etter marki) jf....
  • sjåvinist

    substantiv person som har for høye tanker om den gruppering han selv tilhører, opprinnelig nasjon, nå også kjønn, og lar dette komme til uttrykk i ord og handlin...
  • feire

    verb markere med fest eller høytidelighet, gjennomføre, delta i gudstjeneste, religiøs rite jf. celebrere, hylle ...
  • utslått

    adjektiv beseiret, kraftløs jf. slå og slå ut, som folder seg ut, åpner segsom er slått ut jf. slå og slå ut ...
  • dominere

    verb ha makten, herske over, være fremtredende, av størst betydning, i tallmessig overlegenhet e.l. (i, på noe), skjelle og smelleromstere (med støyende arbeid)...
  • felt

    substantiv avgrenset del av flate (især i form av kvadrat eller rektangel), (oppmerket) langsgående del av kjørebane del av et våpenskjold, areal, flere liner som ligge...
  • eie

    verb ha (full, lovhjemlet) rådighet over, råde over, være i besittelse av, være gjenstand for (en joik), være bedre enn (alt annet, alle andre) ...
  • mark

    substantiv (nyerobret) grensedistrikt styrt av en markgreve, ubebygd grunn som ikke er hustomt, hage eller bebygd byområde, udyrket (gressgrodd, skogvokst) grunn, skogvokst, større...
  • vinter

    substantiv mørkeste og kaldeste årstid, vær typisk for vinteren (særlig med kulde og snø) jf. sammensetninger som midtvinter, vårvinter, ettervinter, f&osla...
  • kort

    adjektiv som er av liten utstrekning, som ikke lar seg trekke ut jf. stutt, som ikke er (eller ikke føles å være) av lang varighet, en liten stund, som ikke varer lenge, ikk...

Viser treff 1 til 36 av 36 totalt