Det Norske Akademis Ordbok

beskatter

beskatter 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; beskatteren, beskattere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
beskatteren
ubestemt form flertall
beskattere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[beska´t:ər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av beskatte med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
mest litterært
 person, dyreart, næringsvei e.l. som beskatter, utnytter (en bestand)
EKSEMPEL
  • mennesket er den største beskatteren av fiskebestanden