Det Norske Akademis Ordbok

"beskjeftige seg"

25 treff

  • sosiologisere

    verb beskjeftige seg med sosiologi ...
  • landhusholdning

    substantiv landbruksnæring ...
  • omtumlen

    substantiv det å tumle med (noe) ...
  • nettprate

    verb beskjeftige seg med nettprat ...
  • hviskestemme

    substantiv hviskende stemme ...
  • storhandle

    verb beskjeftige seg med storhandel, jf. handle, utføre storhandel jf. handle ...
  • kravløs

    adjektiv som er fri for krav, fordringsløs til forskjell fra kravstor ...
  • befatte

    verb befatte seg med ...
  • subnorm

    substantiv del, utsnitt av en (overordnet) norm ...
  • beskjeftigelse

    substantiv det å beskjeftige seg (med noe), sysselsetting ...
  • utlendighet

    substantiv det å leve i et fremmed land (ofte som landflyktig) jf. landflyktighet, eksil ...
  • beskjeftige

    verb holde i arbeid, oppta ...
  • forfølgelse

    substantiv det å følge (etter), det å følge etter, jakte på, jage, det å systematisk jage og straffe (noen) (pga. etnisitet eller religiøse, politi...
  • kretse

    verb bevege seg i sirkel (om, omkring) ...
  • opptatt

    adjektiv beskjeftiget med noe bestemt (og dermed uten tid til å beskjeftige seg med noe annet), som generelt har mye å gjøre, har dårlig tid som brukes av andre (og de...
  • fordrive

    verb drive, jage bort, som er drevet bort, forvist (fra et område, land), få (en bestemt tidsperiode) til å gå (ved å beskjeftige seg med noe) utjevne farger ...
  • tygge

    verb med tennene (særlig med jekslene) bearbeide og knuse (noe spiselig for å gjøre det fordøyelig), suge saften eller smaken av (noe) ved å bearbeide det m...
  • forfølge

    verb følge (etter), følge etter, ramme jage og straffe (pga. etnisitet, religiøse, politiske overbevisninger e.l.), beskjeftige seg med (noe) (inntil det er sluttf&o...
  • svive

    verb dreie seg, gå rundt, svimle (for noen), gå, arte seg noenlunde upåklagelig gli (til siden), drive i luften, (tilfeldig, plutselig) falle (noen) inn drive ...
  • dyrke

    verb ære og tilbe som hellig, føle stor (overstrømmende) ærefrykt, beundring og hengivenhet overfor jf. dyrkelse, bearbeide (jord) for å få vekster ti...
  • vesen

    substantiv (innerste) egenart, egentlige natur, måte å være eller oppføre seg på, måte å leve på jf. karakter, levende skapning, individ st&arin...
  • tumle

    verb gå, fare (til et bestemt sted) med tunge, ravende, vaklende skritt, bevegelser, gå, bevege seg usikkert, famlende, fare, styrte, rave (tilbake, ned, over ende), (plutselig...
  • ligge

    verb befinne seg (mer eller mindre) i horisontal stilling, bøye seg eller strekke seg utover eller fremover, befinne seg i sengen, holde sengen på grunn av sykdom, ha samlei...
  • henge

    verb feste (noe) på, til (noe), ta livet av, henrette ved kvelning i et rep som er festet i galge e.l., (gripe tak i og) holde seg (i), knytte, føye til være festet (ha ...
  • holde

    verb ha tak eller grep om (med hendene, griperedskap e.l.) (slik at det som gripes, forblir i samme stilling i forhold til den som griper), ha tak eller grep om noe(n) slik at det, den som...

Viser treff 1 til 25 av 25 totalt