Det Norske Akademis Ordbok

beskytter

beskytter 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; beskytteren, beskyttere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
beskytteren
ubestemt form flertall
beskyttere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[beʃy´t:ər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av beskytte med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
1 
person som beskytter (noen eller noe)
 | jf. beskytterskap
EKSEMPEL
  • kongen er organisasjonens høye beskytter
     | jf. høy
SITATER
  • tyranners skræk, beskytter for den svage
     (Henrik Ibsen Catilina 19 1875)
  • dere kvinder har det jo med det. Det er vel trangen til en beskytter
     (Arne Garborg Trætte Mænd 74 1891)
  • Marsilio blev sin gamle ven og beskytters fører gjennem den antike tankeverden
     (Asta Graah Bolander Renæssancens Florens 122 1927)
  • den mannlige studenten, bordets høye beskytter
     (Dag Solstad Roman 1987 356 1987)
  • Augustin … utkonkurrerte aldri S. Siro som byens beskytter
     (Trond Berg Eriksen Augustin 313 2000)
  • et grandiost selvbilde … hindrer dere i å være de svakes beskyttere
     (Steinar Lem Det lille livet LBK 2005)
2 
mest som annetledd i sammensetninger
 gjenstand som beskytter (noe)
 | jf. ermebeskytter, knebeskytter, leggbeskytter, tannbeskytter
2.1 
sjelden
 kondom
SITAT