Det Norske Akademis Ordbok

fornekter

fornekter 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; fornekteren, fornektere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
fornekteren
ubestemt form flertall
fornektere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fårne´ktər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av fornekte med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
1 
person som nekter å kjenne eller ha noen forbindelse med (noe(n))
; person som tar avstand fra, ikke ville vedkjenne seg (noe(n))
; person som fornekter (noe(n))
SITAT
  • de lager vore unge prester om til livsens fiender og al glædes fornegtere
     (Bernt Lie Mot Overmagt 35 1907)
2 
person som fornekter troen
; gudsfornekter
SITATER
  • ve os! ve, over fornægteren!
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 374 1873)
  • en aapenbar fornekter
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger II 145)
  • jeg var den store fornekter … jeg hadde solgt min sjel til videnskapen
     (Jan Jakob Tønseth Prosten 22 2013)
3 
person som benekter, bestrider riktigheten av (noe)
; person som nekter for (noe)
 | jf. holocaustfornekter
SITAT
  • fornektere av folkemordet på armenerne
     (Anine Kierulf Hva er ytringsfrihet 64 2021)