Det Norske Akademis Ordbok

bevæpnet

57 treff

  • revolverbande

    substantiv bande bevæpnet med revolvere ...
  • lanserytter

    substantiv rytter bevæpnet med lanse ...
  • tungtbevæpnet

    adjektiv bevæpnet, rustet med tunge våpen, bevæpnet, utrustet med tunge, vektige argumenter, gode kunnskaper e.l. ...
  • spydbærer

    substantiv kriger bevæpnet med spyd jf. lansebærer ...
  • lettbevæpnet

    adjektiv som har lett bevæpning ...
  • landdragon

    substantiv bevæpnet bonde som gjør tjeneste som fotsoldat ...
  • revolverbanditt

    substantiv banditt som er bevæpnet med revolver jf. revolverbande ...
  • bevæpne

    verb utstyre med våpen, som har, bærer våpen ...
  • armadillo

    substantiv nibåndet beltedyr ...
  • lansefalanks

    substantiv falanks bevæpnet med lanser ...
  • lansener

    substantiv kavalerist bevæpnet med lanse ...
  • salongrifle

    substantiv salonggevær ...
  • fullvæpnet

    adjektiv fullt bevæpnet ...
  • hellebardier

    substantiv soldat bevæpnet med hellebard ...
  • høyvokst

    adjektiv høy av vekst ...
  • opprørspoliti

    substantiv politi som har til oppgave å slå ned opprør, opprørsforsøk ...
  • vaktkommandør

    substantiv operasjonsleder for vaktstyrke ...
  • bakstestikke

    substantiv bakstefløy ...
  • skipshær

    substantiv flåte (med tilhørende bevæpnet mannskap) ...
  • kapertokt

    substantiv tokt med kaperfartøy, bevæpnet privatfartøy som har tillatelse fra en krigførende makt til å angripe og kapre fiendtlige fartøy (handelsskip) ...
  • ryttersabel

    substantiv stor sabel brukt av ryttere ...
  • velbevæpnet

    adjektiv godt bevæpnet ...
  • kaperfartøy

    substantiv bevæpnet privatfartøy som har tillatelse fra en krigførende makt til å angripe og kapre fiendtlige fartøy (handelsskip) ...
  • hellebardist

    substantiv (vakt)soldat bevæpnet med hellebard ...
  • kaperskip

    substantiv bevæpnet privatfartøy som har tillatelse fra en krigførende makt til å angripe og kapre fiendtlige fartøy (handelsskip) ...
  • minstemann

    substantiv minste (yngste) især gutt i en familie, en skoleklasse e.l. ...
  • laserpenn

    substantiv instrument i form av en penn som sender ut en laserstråle jf. laserpeker ...
  • pikener

    substantiv soldat bevæpnet med pike jf. musketer ...
  • flybåt

    substantiv fly med båtformet skrog som flyter på vannet ...
  • prokurist

    substantiv person som har prokura ...
  • kaperkaptein

    substantiv kaptein på kaperfartøy, bevæpnet privatfartøy som har tillatelse fra en krigførende makt til å angripe og kapre fiendtlige fartøy (handel...
  • seksløper

    substantiv revolver med seks kamre ...
  • kaperi

    substantiv virksomhet, fart med bevæpnet privatfartøy som har tillatelse fra en krigførende makt til å angripe og kapre fiendtlige fartøy (handelsskip) ...
  • overheadprojektor

    substantiv prosjektør som avbilder over og bak operatøren ...
  • musketer

    substantiv soldat (infanterist), jf. grenader, adelsmann i kongelig fransk rytterkompani ...
  • beredskapstropp

    substantiv avdeling med spesialutdannet politi som er klar til å settes inn ved terrorangrep, i krisesituasjon e.l., jf. beredskap, beredskapsgruppe ...
  • historikk

    substantiv kort (og skjematisk) oversikt over et forløp, oversikt over besøkte nettsider, nedlastede filer e.l. forhistorie ...
  • kaperbrev

    substantiv skriftlig bemyndigelse (utstedt av et krigførende lands regjering) til å drive kaperfart, med bevæpnet privatfartøy som angriper og kaprer fiendtlige fart&os...
  • kaperfart

    substantiv fart, virksomhet med kaperfartøy, bevæpnet privatfartøy som har tillatelse fra en krigførende makt til å angripe og kapre fiendtlige fartøy (ha...
  • sjokkgranat

    substantiv ikke-dødelig eksplosiv som kastes som en granat og skal desorientere og skremme med sterkt lys og smell ...
  • ubevæpnet

    adjektiv ikke bevæpnet, jf. våpenløs, ubevæpnet øye ...
  • revolvermann

    substantiv mannlig forbryter som er bevæpnet med revolver (og dyktig til å bruke den) ...
  • bazooka

    substantiv enkelt, primitivt musikkinstrument laget av et trerør, innvendig utstyrt med spente strenger som vibrerer med skingrende lyd når man synger inn i røret, (eldre ty...
  • blåserør

    substantiv rør til å blåse, presse ut små gjenstander (f.eks. erter, kuler) gjennom, våpen i form av et rør til å blåse ut forgiftede piler gjen...
  • hagle

    substantiv haglgevær ...
  • armada

    substantiv stor flåte av (krigs)skip eller (krigs)fly, overveldende, uhorvelig mengde ...
  • karavell

    substantiv seilskip med to til fire master og høyt akterparti, alminnelig på 1400- og 1500-tallet ...
  • kaper

    substantiv bevæpnet privatfartøy som har tillatelse fra en krigførende makt til å angripe og kapre fiendtlige fartøy (handelsskip), kaptein eller medlem av bese...
  • bavian

    substantiv slekt i dyreapefamilien av store dyr med lang snute, kraftige tenner og store, røde seteballer, ape i denne slekten vitenskapelig navn Papio, mann som har baviansvakt, ubeh&osl...
  • torpedo

    substantiv beholder med sprengstoff (og tennanordning) som på forskjellig måte sendes mot et angrepsobjekt, sprengladning (i sin alminnelighet) selvstyrende missil som kan avfyres fr...
  • julebukk

    substantiv skremmende, overnaturlig vesen i bukkeskikkelse, utkledd, maskert person (med bukkemaske) som i juletiden besøker venner, naboer e.l. og/eller opptrer under juleselskap, latt...
  • sverme

    verb fly i sverm, myldre hengi seg til romantiske stemninger, være tilbøyelig til å drømme og fantasere og lett miste kontakt med virkeligheten svire ...
  • storme

    verb blåse voldsomt, kraftig, være i opprørt, stormfull situasjon, være i voldsomt, lidenskapelig (indre) opprør, heftig bevegelse jf. kule, styrte, fare, j...
  • banke

    verb slå på med hendene eller et redskap, slå gjentatte ganger på dør, rute e.l. for å påkalle oppmerksomhet slå, pulsere (sterkt), bearbe...
  • treffe

    verb (få til å) bevege seg i retning mot noe og berøre dette, få ram på, (under fart, bevegelse komme til å) støte, slå seg mot, tilst&osl...
  • lett

    adjektiv som har (forholdsvis) liten vekt, som har mindre egenvekt, densitet enn vann, som har liten åndelig, faglig styrke, liten autoritet e.l. som er av mindre (tungt og) solid materi...
  • tung

    adjektiv som har (forholdsvis) stor vekt, som har (forholdsvis) stor egenvekt, som er av tett, kompakt, ofte rå konsistens, som henger rik, svær og fyldig på gren eller steng...

Viser treff 1 til 57 av 57 totalt