Det Norske Akademis Ordbok

"bevege seg oppover"

9 treff

  • oppgang

    substantiv det å gå, bevege seg oppover, jf. soloppgang; til forskjell fra nedgang, passasje hvor man går opp til noe, jf. trappeoppgang, det å øke i verdi, jf....
  • stigning

    substantiv det å stige, forflytte seg med ett (eller noen få) skritt, sted, vei hvor man stiger, går opp eller ned, gjengestigning jf. avstigning, påstigning, det å...
  • klatre

    verb bevege seg oppover eller nedover (eller over noe) ved å hake seg fast med armer eller ben, bevege seg loddrett opp eller ned en trestamme, en stolpe e.l. ved vekselvis å f...
  • nød

    substantiv nødvendighet, mangel på eksistensmidler, vanskelig, prekær (farlig) situasjon, stillingbarnsnød jf. nødbrems, nødnummer, nødproviant, ...
  • grad

    substantiv trinn i en (tenkt) skala, utstrekning, bøyningskategori hos adjektiver og adverb som angir relativ mengde, intensitet e.l., (nærmere eller fjernere) slektskapstrinn trin...
  • stige

    verb bevege seg, forflytte seg med et enkelt (langt) skritt (eller med noen få skritt), gå, bevege seg (særlig oppover eller nedover), stadig gå (langsomt) bevege s...
  • reise

    verb få til å stå rett opp, rette seg opp, til værs, løfte, hjelpe (dyr, menneske) opp i sittende eller stående stilling, stå opp (fra liggende e...
  • vinne

    verb gjøre, utføre, fullføre (arbeid, verk), frembringe ved en bestemt prosess, jf. gjenvinne, greie, klare, makte, orke (å gjøre eller utføre no...
  • ta

    verb legge hånden eller fingrene (på), komme i, få berøring med, lande på, ha virkning sette seg i bevegelse, legge hånden (hendene, fingrene) omkring...

Viser treff 1 til 9 av 9 totalt