Det Norske Akademis Ordbok

bite

Likt stavede oppslagsord
bite 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLbet, bitt, biting
preteritum
bet
perfektum partisipp
bitt
verbalsubstantiv
biting
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bi:`tə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt bíta, beslektet med besk og bitter; se også bites og bitende
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
sette tennene (eller tilsvarende harde munndeler) i
; gripe fatt i med tennene (for å fortære, rive i stykker, rive løs e.l.)
1.1 
muntlig
 ha sukkerbit i munnen og suge på den mens man drikker kaffe
1.2 
spise
1.3 
resiprokt
 mest litterært
 slåss (med tennene)
1.4 
ta hardt i
; svare hvast
1.5 
gripe plutselig og voldsomt
2 
om skarpt redskap
 ha evne til å skjære, hugge
2.1 
om mutter, skrue e.l.
 gripe, trenge inn
3 
om vind, kulde e.l.
 fremkalle en sviende følelse (hos)
; svi
3.1 
overført
 virke sårende på
; svi
1 
sette tennene (eller tilsvarende harde munndeler) i
; gripe fatt i med tennene (for å fortære, rive i stykker, rive løs e.l.)
EKSEMPLER
  • bli bitt av en huggorm
  • bite negler
  • fisken biter på kroken
  • lusen biter
SITATER
UTTRYKK
bite seg i leppen
av ergrelse eller for å beherske seg
  • jeg biter meg i leppa når jeg innser at jeg har sagt noe dumt
     (Stig Aasvik Indre anliggender LBK 2012)
bite noe av
skille noe løs, fra med tennene e.l.
bite noe opp
løse med tennene noe som er sammenknyttet
  • hun bed [pakken] op med sine tænder
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 70)
bite tennene sammen
1 
presse over- og underkjevens tenner sammen (som reaksjon mot smerte eller vrede eller som uttrykk for energi)
  • han bed sammen tænderne for at blive herre over sin bevægelse
     (Jonas Lie Rutland 265 1880)
  • jf., sjelden
     
    Hedvig … bider læberne sammen for at kvæle gråden
     (Henrik Ibsen Vildanden 220 1884)
  • jf.
     
    hjerte mit krymper sei volsomt sammen, men jei biter tænderne mot hverandre
     (Hans Jæger Fængsel og Fortvilelse 382 1903)
2 
overført
 holde ut
; ikke gi opp
  • det er bare å bite tennene sammen. For den etterlengtede sommervarmen lar vente på seg
     (NRK Nordland 23.07.2012)
bite fra seg
1 
forsvare seg ved å bruke tennene, våpen
2 
overført
 svare, forsvare seg i ordkamp, diskusjon o.l.
  • Arnold hadde vært så stolt, stolt av Isil fordi hun bet fra seg, fordi hun greide seg
     (Toril Brekke Ibsens røde lykt 89 1996)
bite seg fast
 | sjelden bite fast (i)
særlig overført
 sette seg fast
; skaffe seg fast tak (i)
  • [madam Rundholmen] skulde De bide Dem fast i, så var De velberget, faer!
     (Henrik Ibsen De unges forbund 169 1874)
  • [villendene] bider sig fast i tang og i tarre
     (Henrik Ibsen Vildanden 84 1884)
  • den ihærdighed, hvormed fordommen bider sig fast
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 268)
  • kjælken … bed sig fast
     (Otto Sverdrup Nyt Land I 383 1903)
  • nordkoreanske avdelinger bet seg fast der amerikanerne hadde gravd seg ned
     (Verdens Gang 07.09.1950/1)
  • vossingen [Sjur Røthe] bet seg fast i tetgruppen
     (Bergensavisen 02.01.2016/36)
  • erfaringer med sult biter seg fast i et menneske
     (Madeleine Schultz Verden brenner og vi skriver om våre barn 160 2023)
bite i gresset
 (etter tysk ins Gras beißen, opprinnelig om den sårede som under dødskampen hugger tennene i gressvollen)
oftest overført
 måtte gi opp
; tape i kamp
  • i småbyene på begge sider av Christianiafjorden var der mange fallitter, og i Christiania måtte det år den mangesidige spekulant Ole Pihl og flere forretningsmenn av samme klasse bite i gresset
     (Det norske folks liv og historie gjennem tidene VIII 318 1929)
     | Wilhelm Keilhau
  • tredve mann, vebnet med bøsser, huggerter og hellebarder, kom nu til unsetning, og leverte et slag, som efter en stunn endte med at bjørnen måtte «bite i gresset»
     (Fridtjof Nansen Blant sel og bjørn 256 1924)
  • streberne må bite i gresset fordi de ikke strekker til
     (Jon Gisle Donaldismen (2006) 65)
  • hun [må] bite i gresset, innse at hun foretrekker å sitte her og være uvelkommen gjest
     (Kari Bøge Lins bok 290 2002)
bite i det sure eple
overført
 måtte finne seg i noe ubehagelig
  • der var ingen anden råd. De måtte såmænd pænt bide i det sure æble
     (Henrik Ibsen Lille Eyolf 29 1895)
  • vi blev nødt til at bite i det sure eple og snu sørover
     (Roald Amundsen Nordvestpassagen 250 1907)
  • Danielsen bestemte sig til at bite i det sure æple og praie ham for en flaske øl
     (Rudolf Muus Paa jagt efter Blenda Svanholm 15 1919)
  • han fik bite i det sure eple og finde sig i at utgi sig for en saadan
     (Stein Riverton Et drama paa iltoget 51 1916)
bite seg i fingrene etter noe
overført
 | se finger
det kan du bite deg i nesen etter
overført, spøkefullt
 det oppnår du aldri
  • Hanne. Skynd dig, skynd dig, onkel Elias! End om det er fra Elisseus! Madam Andersen – Det kan du bite dig i næsen efter, tænker jeg
     (Hans Aanrud Fyrabendsarbeide 221 1921)
bite seg merke i
 | bite merke i
overført
 merke seg nøye
  • hun [hadde] bitt seg merke i at jeg hadde fri adgang til Torsen-huset
     (Inger Hagerup Det kommer en pike gående (1989) 65)
  • du sa det var to ting jeg hadde sagt som du hadde bitt deg merke i. Hva var det andre?
     (Karl Ove Knausgård Min kamp 2 458 2009)
  • presten … sa en gang, og det bet jeg meg merke i, at å synde er å sette seg i en posisjon hvor synden blir mulig
     (Karl Ove Knausgård Min kamp 2 467 2009)
bite hodet av all skam
overført
 sette seg ut over all skam
; ikke bry seg om (eventuell) skam
  • jeg kjente nok på meg at nå bet jeg hodet av all skam og hoppet ut på skråplanet, men det ga jeg pokker i
     (Axel Kielland Farlige hvetebrødsdager 7 1946)
  • hun bestemmer seg for å bite hodet av all skam og straks begi seg til inngangen av butikken
     (Kari Bøge Lins bok 266 2002)
få noen til å bite på noe
 (opprinnelig 'få noen til å bite på kroken' (som fisk))
overført
 få lurt noen til å tro noe
; få lokket noen med på noe
  • det var bare rart, at hun fik Oberg til at bide paa krogen
     (Rudolf Muus Paa Menneskefangst 575 1895)
  • de forstod godt, at de sidste ord kun var et fif for at faa dem til at bide paa noget
     (Johan Bojer Rørfløiterne 100 1898)
  • jeg fik da nævnt Wildenveys Dikte i «Morgenbladet», jeg gjorde det med forsæt og fik «Bibliofilen» til at bite paa ogsaa
     (Knut Hamsuns brev IV 145)
bite over (noe)
overført, sjelden
 la seg lure
  • mens jeg snakker, sætter hun bare troskyldigheden med de forskende kloge øine paa og smiler, saa den gløggeste maatte bide over
     (Jonas Lie Kommandørens døttre 89 1886)
1.1 
muntlig
 ha sukkerbit i munnen og suge på den mens man drikker kaffe
SITATER
1.2 
spise
SITATER
  • hjemme havde hun hverken at bide eller brænde
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke-Eventyr (1871) 40)
  • hjemme [hos Veslefrikk] var det lidet baade at bide og brække
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke-Eventyr (1871) 183)
  • han har ikke arnested at hvile ved, ikke brød at bide
     (Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 32 1874)
  • [når] han blev gammel og ikke magted at skaffe sig selv det, han skulde bide og brække
     (Peter Egge Trøndere 26 1898)
UTTRYKK
noe å bite i
noe å spise
; mat
  • ha, få noe å bite i
  • har dere faat noget at bite i?
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker IV 227)
  • han har … ikke mere end bare til at bide i
     (Vilhelm Krag Baldevin 83 1925)
     | så vidt han kan holde liv i seg
  • hvem skulle ha jobben med å tilby gjester noe å bite i?
     (Sveinung Mikkelsen Diktatorenes kvinner 89 2014)
  • [stortingsmennene har] skaffet de kongelige noe å bite i
     (Tore Rem Olav V. Krigeren 43 2021)
1.3 
resiprokt
 
bites
 mest litterært
 slåss (med tennene)
SITATER
  • med sin overmand er det ikke grejdt at bides
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 140)
  • naar trauget tømmes, bites gamp og slaar
     (Hans E. Kinck Driftekaren 222 1908)
  • [du kunne få] nogen at bites med, der turde være din like
     (Sigrid Undset Sankt Halvards liv, død og jertegn 190 1925)
  • [en flokk griser] betes og skrek
     (Sigrid Undset Kransen 321 1920)
UTTRYKK
når krybben er tom, bites hestene
ordtak
 | se krybbe
1.4 
ta hardt i
; svare hvast
SITATER
  • «Vil De kanske, jeg skal skabe penge?» bed mægleren i
     (Jonas Lie Faste Forland 169 1899)
  • Jens Oppistuen havde gaat og været sur og tvær en tre fire dage. Ikke saa at han egentlig bed
     (Hans Aanrud Fortællinger II 33 1923)
UTTRYKK
bite noen av
overført
 avskjære videre samtale med noen
; avfeie noen kort
  • Augustus forsøkte å snakke litt nu og da, men jeg bet ham av og hundset ham
     (Max Mauser En hai følger båten 43 1939)
  • «Slikt kvendeslit er noko av det fælaste ein mann kan sjå», skriver [Aasmund Olavsson] Vinje, som ikke er snauere enn at han sier fra. Hvorpå mannen biter ham av med en kvass replikk – og kona setter seg på en stein og gråter
     (Vårt Land 09.06.2010/14)
1.5 
gripe plutselig og voldsomt
SITATER
  • da bed sinnet ham
     (Hans Aanrud Fortællinger I 114 1923)
  • Gro kjente hvordan orda beit
     (Mette Hansen Kasino 8 1976)
UTTRYKK
bite (sinne/forbitrelse/ergrelse) i seg
tvinge seg til ikke å la (sitt sinne osv.) få fritt løp
  • Rachel bed sin vrede i sig
     (Alexander L. Kielland Garman og Worse (1899) 211)
  • [da] bed han sin ærgrelse i sig
     (Alexander L. Kielland Fortuna 235 1884)
  • jeg lærte at bide sulten i mig
     (Vilhelm Krag Isaac Seehuusen 164 1900)
     | å tåle sulten uten å kny
  • [han] bed forbitrelsen i sig
     (Nils Collett Vogt Familiens sorg (1914) 35)
  • hun skulle til å si noe, men bet det i seg
     (Lars Mytting Svøm med dem som drukner 180 2014)
2 
om skarpt redskap
 ha evne til å skjære, hugge
EKSEMPEL
  • sverdet bet både jern og stein
SITATER
2.1 
om mutter, skrue e.l.
 gripe, trenge inn
3 
om vind, kulde e.l.
 fremkalle en sviende følelse (hos)
; svi
SITATER
  • kulden biter aldrig slig som i maaneskin
     (Jonas Lie Gaa paa! 163 1882)
  • [vi] fik en skarp sno fra nord, som bed rent uforskammet
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 252 1903)
3.1 
overført
 virke sårende på
; svi
SITATER
  • den som havde noget stærkt at drikke … for så bider latteren ikke
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 27)
  • det bider mig i samvittigheden
     (Henrik Ibsen De unges forbund 67 1874)
  • det sidste udråb bed mere end al den forsmædelige medfart derude i den mørke gang
     (Jonas Lie Gaa paa! 39 1882)
  • bidende, lattervækkende ord
     (Kristian Elster Samlede Skrifter I 26)
  • den slags dikt biter ikke lenger
     (Jan Erik Vold Entusiastiske essays 66 (1965))
UTTRYKK
bite på
ha virkning på
; ikke unnlate å virke på
  • kulden biter ikke på ham
  • bøn og gråd ej bider på ham
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 11)
  • han vilde vise, at afslaget aldeles ikke bed paa ham
     (Jonas Lie Gaa paa! 184 1882)
  • [moren hadde] formanet ham saa pent her i vinter, men ingenting bed paa ham
     (Amalie Skram Samlede Værker II 322)
  • ingen kjendsgjerning bet længer paa folket
     (Hans E. Kinck Foraaret i Mikropolis 176 1926)
  • [han] plages av en uro som medikamentene ikke biter på
     (Marte Spurkland Pappas runer 398 2019)