Det Norske Akademis Ordbok

blåse

Likt stavede oppslagsord
blåse 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLblåste, blåst, blåsing
preteritum
blåste
perfektum partisipp
blåst
verbalsubstantiv
blåsing
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[blå:`sə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt blása; jf. tilsvarende dansk form blæse, av gammeldansk blæsæ; se blese; i denne betydningen etter engelsk blow
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
om levende vesen
 puste, sende ut en luftstrøm gjennom munnen eller neseborene
1.1 
med utfylling som angir verbalhandlingens retning eller mål
1.2 
om person
 puste med tungt, anstrengt åndedrett
1.3 
med (retnings)bestemmelse, om levende vesen
 ved hjelp av pust føre, bevege (i en viss retning eller inn, opp i en viss stilling), bringe (i en viss tilstand), fjerne (noe) fra
1.4 
idrett, om dommer
 blåse i dommerfløyte for å avbryte spillet
2 
overført, som uttrykk for forakt eller at man tar lett på noe
3 
om luft
 være i strømmende bevegelse (i en viss retning)
3.1 
i adjektivisk presens partisipp
 om vær eller dag
 preget av sterk vind
4 
om vind
 bevege, føre (noe i en bestemt retning)
4.1 
med skifte av subjekt
 føres, drives av luftstrøm, særlig vind (i en viss retning)
; bevege seg pga. vind
4.2 
i adjektivisk perfektum partisipp
 overført
 tom
4.2.1 
muntlig
 tom (i hodet)
; fullstendig dum
4.2.2 
(fullkomment) ryddig
5 
især teknikk
 sende ut luftstrøm ved hjelp av mekaniske midler
6 
frembringe toner med (et blåseinstrument)
; spille på (et blåseinstrument)
6.1 
også med preposisjon som styrer ordet for instrumentet
6.2 
arkaiserende, om forhold i norrøn tid
 kalle ved hornsignal
7 
fagspråk
 forarbeide, bearbeide ved hjelp av en luftstrøm (som pustes på materialet)
7.1 
sandblåse
8 
slang
 røyke (hasj eller annet narkotisk stoff)
9 
slang, overført
 tyste på
; angi
9.1 
gjøre kjent
; avsløre
; røpe
1 
om levende vesen
 puste, sende ut en luftstrøm gjennom munnen eller neseborene
EKSEMPEL
  • blåse og snøfte
SITATER
  • der blåser en hval – som om havet puster
     (Arnulf Øverland Brød og vin 49 1924)
  • [Sørensen] gaar … henimod vinduet, men stanser og blaaser sint
     (Vilhelm Krag Baldevin 107 1925)
  • en enkelt hval blåste tilforlatelig
     (Aksel Sandemose Som et neshorn med hjernebetennelse 46 1972)
1.1 
med utfylling som angir verbalhandlingens retning eller mål
EKSEMPEL
  • blåse i en fløyte, et horn
     | puste i en fløyte, et horn for å frembringe lyd(signal)
    ; jf. denne betydningen
SITATER
  • kongen [lot] lursvenden blæse af alle kræfter
     (Rudolf Muus Olaf Trygvessøns Helteliv 2 173 1899)
  • snart sitter Markus og blaaser paa kaffen og slubrer i sig
     (Gabriel Scott Kilden 12 1918)
  • hvis Elise slo seg, ville hun helst at pappa skulle blåse
     (Helene Uri Den rettferdige 172 2009)
     | for å trøste, minske smertefølelsen
UTTRYKK
blåse i barten(e)
muntlig, som uttrykk for forakt
 være brysk
  • faren min blåser i barten og syns det er flaut
     (Per Petterson Til Sibir 71 1996)
blåse i fløyten
 (etter engelsk blow the whistle)
overført
 avdekke og varsle om kritikkverdige forhold eller ulovligheter i virksomheter der man selv arbeider eller er engasjert, som regel med risiko for represalier
 | jf. varsler
  • [NN] understreket i sin tale at det bør bli en del av forskerens etikk å «blåse i fløyten» når regjeringer villeder offentligheten
     (Aftenposten 13.12.1995/14)
  • det skal … sterk rygg til å ta opp kontroversielle saker i en bedrift, og enda sterkere rygg til å blåse i fløyten offentlig
     (Aftenposten 10.01.2003/10)
1.2 
om person
 puste med tungt, anstrengt åndedrett
SITAT
  • han lå og bles og var glassaktig i synet
     (Bjørn Rongen Toget over vidda 198 1956)
1.3 
med (retnings)bestemmelse, om levende vesen
 ved hjelp av pust føre, bevege (i en viss retning eller inn, opp i en viss stilling), bringe (i en viss tilstand), fjerne (noe) fra
EKSEMPEL
  • han blåste papiret bortover
SITATER
  • skomakeren bare, som til hverdags er mere end liten, saa en synes, en kan blaase ham bort
     (Gabriel Scott Kilden 149 1918)
  • [han] blaaste røken fra sig
     (Kristian Elster d.y. Av Skyggernes Slegt 84 1919)
  • Kari … tømte kaffe på skåla og blåste på
     (Alf Prøysen Den grønne votten 73 1964)
UTTRYKK
blåse ut
slukke (et lys, en flamme) ved å puste (på det eller den)
  • følelsene utløst så å si av mangelen på en direkte årsak, … akkurat idet du skal til å blåse ut lysene på bursdagkaken din
     (Stig Sæterbakken Dirty Things LBK 2010)
  • jf.
     
    vinden blåser ut fyrstikken
     (Victoria Kielland I lyngen 12 2013)
blåse støvet av (noe)
også overført
 ta opp noe glemt, gammelt og gjøre det aktuelt igjen
  • opriktig talt gad jeg ikke blåse støvet av [alle bøkene], skjønt sikkert adskillige av dem kunde ha fortjent det
     (Nils Collett Vogt Fra gutt til mann 152 1932)
  • [han] blåste støvet av og offentliggjorde noen fantastiske planer fra omkring år 1580
     (Vera Henriksen Ildens sang 398 2002)
blåse opp (noe)
 (jf. engelsk blow up)
1 
puste full av luft
  • blåse opp en ballong
2 
sprenge i luften
  • ikke bare en del av berget ble «blåst» opp, men også den som hadde brukt stålboret
     (Johan Nygaardsvold Min barndom og ungdom 165 1952)
3 
overført, om affære e.l.
 gi for store dimensjoner
  • fru Arvik er teatralsk og voldsom nok i sine reaksjoner til å blåse situasjonen videre opp
     (Erik Bjerck Hagen Livets overskudd 302 2013)
4 
overført
 forstørre (f.eks. et bilde)
  • 16 mm film kan blåses opp til 35 mm
  • du kan blåse opp bildet på et A4-ark, uten at det blir særlig mer kornete enn et vanlig foto
     (Aftenposten 05.09.1999/32)
  • han blåste opp de tre feriebildene til A4-størrelse
     (Torgrim Eggen Trynefaktoren 256 2003)
blåse seg opp
gjøre seg viktig
 | jf. oppblåst
  • det var dristigheten ved langtidsreisene som tiltalte meg. Ofte opp til seks måneder i strekk. Ikke stort å blåse seg opp over, vil enkelte si
     (Ingvar Ambjørnsen Elling. Samlebind 44)
blåse liv i
se liv
1.4 
idrett, om dommer
 blåse i dommerfløyte for å avbryte spillet
EKSEMPLER
  • dommeren blåste i fløyten
  • det var opplagt hands, men dommeren blåste ikke
SITAT
  • på nytt blåses det for frikast
     (Victoria Kielland Dammyr 119 2016)
UTTRYKK
blåse av
markere avslutningen av (noe) med fløytesignal
  • dommeren blåste av kampen
  • angrepet, spilleren ble blåst av for offside
  • dommeren blåste av for endt finalematch
     (Jon Michelet og Dag Solstad VM i fotball 1982 13 1982)
2 
overført, som uttrykk for forakt eller at man tar lett på noe
 | jf. blås (interjeksjon)
SITATER
  • Huff –! blaaste hun
     (Bernt Lie Mot Overmagt 87 1907)
  • Markus, sa han og blaaste
     (Gabriel Scott Kilden 2 1918)
  • – Ja, du ville vel det! blåste jeg
     (Eva Ramm Med støv på hjernen 65 1958)
  • – Ikke vær dum! blåste jeg
     (Tove Nilsen Stygge hunders forening 48 2000)
  • – Pytt, en slik gammel jakke, blåste han
     (Ragnhild Nilstun For kjærlighets skyld LBK 2002)
  • – Er det vanskelig, synes du? Jeg blåste. – Nei, det er faktisk veldig lett
     (Karl Ove Knausgård Min kamp 4 324 2010)
UTTRYKK
blåse av (noe/noen)
ikke ta hensyn til eller bry seg om (noen eller noe)
; ikke bry seg om (noen eller noe)
  • hun bare blåste av det
  • jeg kan avdramatisere det hele, blåse av kampen
     (Susanne Agerholm Liv laga LBK 2004)
blåse i (noe/noen)
ikke ta hensyn til (noen eller noe)
; gi en god dag i (noen eller noe)
  • det blåser jeg i
  • saa skjendte bedstemor noksaa meget, og saa svarte hun [Maja]: «Blaas i det.» – Og tænk, det blev bedstemor styrtende fornærmet for
     (Dikken Zwilgmeyer Inger-Johanne-bøkerne V 36 1915)
  • ta deg nå fri, blås i alt sammen og gå en tur
     (Eva Ramm Med støv på hjernen 67 1958)
  • til jente å være har jeg elendig smak. Det blåser jeg i
     (Per Petterson Til Sibir 60 1996)
  • jeg blåser vel i hvordan mora mi ser ut før fest
     (Gulraiz Sharif Hør herʾa! 95 2020)
blåse (noe/noen) en lang marsj
overført, muntlig
 overhodet ikke bry seg om (noen eller noe)
  • [jeg hadde] sagt nei til den meningsløse puggingen, blåst en lang marsj i maset om at livet ikke ville bli noe tess uten utdanning
     (Tove Nilsen Skrivefest LBK 2005)
3 
om luft
 være i strømmende bevegelse (i en viss retning)
EKSEMPLER
  • vinden blåste fra nord
  • det blåste hele dagen
  • det blåste opp om kvelden
     | vinden ble sterkere
SITATER
  • vinden blæs synna, og vinden blæs norda
     (Einar Skjæraasen Sju undringens mil 35 1963)
     | fra «Danse mi vise, gråte min sang»
  • overført
     
    det blåser konservativ valgvind
     (Dagbladet 1968/213/3/1)
  • om kvelden har det virkelig begynt å blåse
     (Tonje Røed Ferie LBK 1999)
UTTRYKK
forstå fra hvilken kant vinden blåser
også overført
 forstå hvordan stemningen er
 | jf. vind
  • du ser fra hvad kant vinden blæser? – det er bedst, vi stemmer i og viser os rigtig venlige mod denne haandværkssvend
     (Alexander L. Kielland For Scenen 105 1880)
det blåser på toppene
ordtak, også brukt overført
 folk i ledende stillinger er sterkt utsatt for kritikk o.l.
3.1 
i adjektivisk presens partisipp
 
blåsende
 om vær eller dag
 preget av sterk vind
EKSEMPEL
  • blåsende vær
SITATER
4 
om vind
 bevege, føre (noe i en bestemt retning)
EKSEMPLER
  • vinden blåste høyet på sjøen
  • stormen blåste taket av huset
SITATER
  • faar [østavinden] blaast fast et sting i siden paa en, saa sidder det der længe
     (Otto Sverdrup Nyt Land I 246 1903)
  • en mild bris syntes å blåse litt av ubehaget bort
     (Jorun Thørring Tarantellen LBK 2007)
4.1 
med skifte av subjekt
 føres, drives av luftstrøm, særlig vind (i en viss retning)
; bevege seg pga. vind
EKSEMPLER
  • høyet blåste på sjøen
  • taksteinene blåste av huset
  • vi holdt på å blåse bort på fjellet
     | vi ble utsatt for sterk vind
SITAT
  • i passiv
     
    [vi] kastet snøklumpene opp [mens vi måkte]. Hele dagen holdt vi på … Om morgenen hendte det at alt sammen var blåst til igjen og vi måtte begynne på ny frisk
     (E.O. Hauge Skotsk jord og norsk himmel 136 1946)
     | jf. til og tilblåst
UTTRYKK
være som blåst vekk/bort
 | være som blåst (ut) av
overført
 være plutselig forsvunnet (fra)
  • alt mod var som blaast ut av hende
     (Sigrid Undset Husfrue 237 1921)
  • det slaapne, uglade var som blaast av manden
     (Sigrid Undset Husfrue 179 1921)
  • [damene] var som blaast væk, da jeg kom ud igjen
     (Vilhelm Krag Baldevin 148 1925)
4.2 
i adjektivisk perfektum partisipp
 
blåst
 overført
 tom
EKSEMPEL
  • det var blåst for folk
     | det var tomt for folk, fantes ikke folk
SITATER
  • [det betød] at sildeværet her imorgen eller iovermorgen vilde være tomt og blaast for folk, som bagpaa en haand
     (Jonas Lie Gaa paa! 66 1882)
  • gaarden laa blaast for liv
     (Nini Roll Anker Huset i Søgaten 53 1923)
4.2.1 
muntlig
 tom (i hodet)
; fullstendig dum
EKSEMPEL
  • er du helt blåst eller?
SITAT
  • kanskje hun var så blåst i huet at hun trodde containermannen var Johnny Depp i forkledning
     (Bror Hagemann Rød java LBK 1998)
4.2.2 
(fullkomment) ryddig
EKSEMPEL
  • gjestene hadde ryddet, og huset var blåst da de kom hjem
SITATER
  • her var … som blaast overalt
     (Gabriel Scott Kilden 199 1918)
  • det var fattig og trangt der, men rent og blaast
     (Peter Egge Inde i Fjordene 184 1920)
  • alt var saa blaast og fint ute og inde
     (Peter Egge Inde i Fjordene 355 1920)
  • stuen skulle være blåst, «i tilfelle det skulle komme noen»
     (Kjetil Rolness Med smak skal hjemmet bygges 199 1995)
5 
især teknikk
 sende ut luftstrøm ved hjelp av mekaniske midler
EKSEMPLER
  • blåse igjennom en ventil
     | slippe damp gjennom en ventil (for å rense den)
  • blåse av kjelen
     | tømme en dampkjele
SITAT
  • vandet blev blaast af kjedlen og maskinen lagt op for vinteren
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 397 1903)
UTTRYKK
blåse lungen
medisin, foreldet
 føre luft inn i lungesekken (som eldre behandling av pasient med lungetuberkulose)
 | jf. blåsepasient
  • kunde vi blåse lungen, vilde det jo være fordelaktig. Sette den ut av funksjon, forstår De
     (Sigrid Boo Du deilige liv! 61 1933)
  • frøken Molland fikk den syke lungen blåst og kom sig med kjempeskritt
     (Sigrid Boo Du deilige liv! 237 1933)
  • jf.
     
    det å [som lege] forlate et værelse efter et vellykket forsøk på blåsing, det var bare å gå det, men å forlate et værelse efter et mislykket sådant, krevde en ganske spesiell teknikk
     (Sigrid Boo Du deilige liv! 91 1933)
gå og blåse
medisin
 få luft ført inn i lungesekken
6 
frembringe toner med (et blåseinstrument)
; spille på (et blåseinstrument)
EKSEMPLER
  • blåse fløyte
  • blåse et signal
SITATER
  • [en] ung trompeter blåste solo og sprakk på en høy tone
     (Joachim Holst-Jensen Holst-Jensen ruller opp 25 1946)
  • Cat Anderson er … den eneste nålevende trompeteren som kan blåse høy c over c
     (Olav Angell Oslo ved midnatt LBK 1997)
UTTRYKK
vel blåst
muntlig, overført
 vel utført
; godt gjort
  • med skifte av subjekt
     
    den blæsende musik var temmelig usel
     (Halfdan Kjerulf Av hans efterladte papirer 1847–1868 30)
     | musikken fra blåseinstrumentene
  • hun forstod sine ting … saadan en gammel velstandsmand … enkepension og alting; naah! virkelig vel blaast, som vi siger i Bergen
     (Arne Garborg Trætte Mænd 189 1891)
  • utvalget kunne … ikke vært særlig bredere før jeg måtte kalt boka Samlede artikler 1982-1993. En kollega har forøvrig foreslått undertittelen «vel blåst»
     (Dag Solstad 14 artikler på 12 år 147 1993)
blåse i (strids)luren
overført
 varsle strid
; kalle til kamp
6.1 
også med preposisjon som styrer ordet for instrumentet
EKSEMPEL
  • blåse på fløyte, horn
     | med objekt som uttrykker tone eller melodi
SITATER
  • de blaaste med basuner paa Jerikos mure
     (Knut Hamsun Markens Grøde II 52 1917)
  • blaase og tute sentimentale smaastykker paa en fløite
     (Peter Egge Inde i Fjordene 329 1920)
6.2 
arkaiserende, om forhold i norrøn tid
 kalle ved hornsignal
SITAT
  • [Kong Inge lot] blæse hæren op fra byen
     (Gustav Storm (oversetter) Kongesagaer (1900) 775)
UTTRYKK
blåse hærblåst
 (etter norrønt blása herblástr)
sette krigsfolket i bevegelse ved hjelp av blåsesignal
7 
fagspråk
 forarbeide, bearbeide ved hjelp av en luftstrøm (som pustes på materialet)
EKSEMPLER
  • blåse glass
  • blåse myrjern
7.1 
sandblåse
8 
slang
 røyke (hasj eller annet narkotisk stoff)
SITATER
  • lufta var stinn av cannabis. Jeg blåste jeg også, og ble dønn skev
     (Camilla J.J. Skattvik Bare lek? 33 1980)
  • der satt en ganske diffus gjeng og blåste i lotusstilling
     (Lars Saabye Christensen Beatles 372 1984)
  • nå blåser jeg litt hasj akkurat som ungdommen
     (Jon Michelet Thygesens terrorist 13 1989)
9 
slang, overført
 tyste på
; angi
SITATER
  • Vår Mann blei taua i natt. Hun fitta blåste han. Skulle hevne seg
     (Morten Jørgensen Sennepslegionen 301 1987)
  • vi er ikke fiendene dine! Vi blåser ikke deg. Vi blåser ingen andre
     (Ingvar Ambjørnsen Etter orkanen 150 1993)
9.1 
gjøre kjent
; avsløre
; røpe
EKSEMPEL
  • blåse en nyhet
SITATER
  • da tente høyesterettsadvokat [NN], og ba dommeren pålegge journalisten å blåse kilden sin
     (VG 04.04.1997)
  • politimannen … beklaget at han hadde blåst kilden og var svært lei seg for det
     (Adresseavisen 17.04.2002/5)
  • [informasjonen] kan ikke brukes i en rettssak, for da blåser jeg kilden
     (Kjetil Stensvik Østli Politi og røver LBK 2009)