Det Norske Akademis Ordbok

"ble utgitt"

24 treff

  • heftevis

    adverb i hefter ...
  • bindvis

    adverb i bind ...
  • prekensamling

    substantiv trykt eller skreven samling av prekener jf. homiliebok ...
  • manga

    substantiv japansk tegneserietype, ofte med tegninger i svart-hvitt med enkel skyggelegging og figurer med store øyne og strittende hår jf. anime ...
  • bis

    adverb to ganger, enda en gang ...
  • publiseringsår

    substantiv år da en bok eller annen tekst oppgis å være publisert ...
  • fanzine

    substantiv magasin, gjerne laget av amatører og beregnet på tilhengere av en person eller et emne ...
  • giallo

    substantiv italiensk skrekkfilmtype ...
  • faksimileutgave

    substantiv utgave i faksimile ...
  • nyinnspilling

    substantiv det å spille inn (film eller musikk) på nytt, jf. innspilling, ny innspilling, innspilt versjon (av film, musikknummer) ...
  • typetegning

    substantiv tegning av hus, apparat e.l. som kan tjene som type, tegning, fremstilling av type (i litterært verk) ...
  • hardback

    substantiv innbundet bok (med stive permer) til forskjell fra paperback ...
  • årti

    substantiv tidsrom av ti år, jf. århundre, årtusen, årmillion, årmilliard, lang tid, som strekker seg over flere, mange tiår ...
  • oppslagsverk

    substantiv verk til å slå opp i jf. oppslagsbok ...
  • avdempe

    verb dempe ned ...
  • nyord

    substantiv nydannet eller førstegangsregistrert ord ...
  • Gothakalender

    substantiv genealogisk-statistisk kalender som ble utgitt årlig i tiden 1763–1944, og som hadde opplysninger om bl.a. regjerende fyrstehus, adel og diplomati, og om politiske og &osl...
  • uopphørlig

    adjektiv som skjer, varer uten opphør, stans eller avbrytelse ...
  • posthum

    adjektiv som er født etter farens død, som er utgitt etter forfatterens død, som inntreffer, oppstår etter døden ...
  • glosebok

    substantiv ordbok, (liten) bok til å skrive (gloser) i ...
  • høytflyvende

    adjektiv som flyr høyt, som stiler høyt ...
  • henvise

    verb vise hen (til noen, noe som den riktige person, passende plass), overlate, overgi (til behandling eller avgjørelse av kompetent person, instans eller institusjon) vise hen til ...
  • bibel

    substantiv samlingen av den kristne kirkes kanoniske skrifter, bok, skriftstykke(r) som for person eller gruppe har samme autoritet som Bibelen for de kristne jf. testamente, bestemt eksemplar e...
  • vitterlig

    adjektiv åpenlys, åpenbar, faktisk(rent) faktisk ...

Viser treff 1 til 24 av 24 totalt