Det Norske Akademis Ordbok

"blir slått"

34 treff

  • tomromtromme

    substantiv tromme som det blir slått trommevirvler på ...
  • viftehurtig

    adjektiv rask, hurtig som når en vifte blir slått ut ...
  • taperstempel

    substantiv stempel som taper ...
  • duellhopping

    substantiv (del av) hoppkonkurranse (f.eks. på ski eller i sprangridning) hvor to og to utøvere konkurrerer mot hverandre, og taperen i hvert par blir slått ut ...
  • fargepalett

    substantiv palett ...
  • deltastråle

    substantiv stråle av elektroner, som blir slått løs når ioniserende partikler med stor hastighet bremses ned i et stoff ...
  • øksesmell

    substantiv smell av øks ...
  • dronningbytte

    substantiv erstatning av en gammel mindre fruktbar bidronning med en ny, det at hvit og svart dronning blir slått ut rett etter hverandre ...
  • katastrofealarm

    substantiv alarm som blir slått når katastrofe eller ulykke truer ...
  • tittelinnehaver

    substantiv person (eller lag) som innehar tittel (især fra et mesterskap i en bestemt idrettsgren) ...
  • cupturnering

    substantiv turnering med et bestemt antall runder hvor taperne i hver runde blir slått ut jf. cup ...
  • QR-kode

    substantiv mosaikklignende kode for maskinell gjenkjenning av gjenstand e.l. ved skanning jf. strekkode ...
  • riksalarm

    substantiv alarm som blir slått over hele landet jf. katastrofealarm ...
  • slåttemark

    substantiv mark hvor det blir slått gress ...
  • hornblåser

    substantiv soldat som blåser på (signal)horn ...
  • bråvakker

    adjektiv så vakker at man blir slått av det ved første øyekast ...
  • husokkupant

    substantiv person som okkuperer hus, som deltar i husokkupasjon ...
  • mytteri

    substantiv samlet lydighetsnektelse, opprør mot overordnede (især fra soldater, sjøfolk, fanger) ...
  • ridderspill

    substantiv idrett, lek, spill utøvet av riddere jf. turneringsspill ...
  • romanforfatter

    substantiv forfatter av roman(er) ...
  • væpner

    substantiv våpendrager, hjelper i strid, kamp adelsmann som ikke har fått ridderslag ...
  • knockout

    substantiv slag som gjør en motstander i boksekamp kampudyktig (særlig ved at han blir slått bevisstløs), det å plutselig eller voldsomt bli satt ut av spill det ...
  • knepp

    substantiv det å kneppe (en enkelt gang), måleenhet i form av avstand mellom merker, hakk i justerbart geværsikte ...
  • grell

    adjektiv skarp, som står i (altfor) sterk motsetning til omgivelsene, jf. skrike, skarpt utpreget jf. skrikende ...
  • driver

    substantiv person som driver en flokk med storfe, hester e.l., jf. hestedriver, kvegdriver, person som assisterer jegere under drivjakt, person (f.eks. militært befal, arbeidsleder eller...
  • slått

    substantiv det å slå høy, onnetid da høyet blir slått, måte som høy er slått på, så stort engstykke som man greier å slå...
  • magnetisk

    adjektiv som har, angår magnetisme, som er typisk for, har forbindelse med, er bevirket av dyrisk magnetisme, som virker på lignende måte som en magnet ...
  • ridder

    substantiv (lav)adelsmann som gjennom seremoni (ridderslag) er blitt opptatt i en fyrstes nærmeste krets, en konges håndgangne mann, (høvisk) person som opptrer som forsvarer ...
  • tyv

    substantiv person som stjeler, har stjålet, dyr (f.eks. røyskatt, skjære) som tar mat, gjenstand e.l., person som tar ektefelle, forlovede, kjæreste fra en annen jf. inn...
  • slag

    substantiv det å slå, støte, føre neve, arm eller redskap hurtig mot noe(n) og treffe (hardt), det å slå ball, puck e.l., det å slå, prege mynt,...
  • syn

    substantiv det å se, det å se, det å se, det å se, (evne til) det å være oppmerksom på eller ta i betraktning, det å se, treffe, møte, det ...
  • hard

    adjektiv (svært) motstandsdyktig mot trykk, slag, bøyning, rissing eller annen belastning, som ikke er myk, elastisk, ikke gir etter for kroppen (og derfor føles ubekvem), ...
  • holde

    verb ha tak eller grep om (med hendene, griperedskap e.l.) (slik at det som gripes, forblir i samme stilling i forhold til den som griper), ha tak eller grep om noe(n) slik at det, den som...
  • slå

    verb raskt føre hånd eller gjenstand mot (dyr eller menneske) og ramme med smellende, dunkende lyd (oftest for å angripe eller for å straffe, eller for å gi ...

Viser treff 1 til 34 av 34 totalt