Det Norske Akademis Ordbok

"bratt skråning"

14 treff

  • bergkant

    substantiv kant, ytre del av berg (med bratt skråning under) ...
  • bratning

    substantiv det å bratne, bratt skråning ...
  • fjellavsats

    substantiv avsats som bryter en bratt skråning i fjellet ...
  • brette

    substantiv bratt skråning ...
  • rutsj

    interjeksjon jf. rutsje, ritsj, ratsj ...
  • sikksakke

    verb bevege seg i sikksakk ...
  • skråning

    substantiv skrå retning, stilling, skrånende, hellende flate jf. bakkeskråning, fjellskråning ...
  • hangglider

    substantiv lett flykonstruksjon til luftseiling ut fra bratt skråning e.l., hvor føreren henger under flyseilet, hanggliderfører ...
  • avsats

    substantiv mer eller mindre vannrett flate som avbryter stup eller (bratt) skråning i terreng, større plan flate som avbryter en trapp, startpunkt i tilløp (opprinnelig avsat...
  • ploge

    verb bearbeide (jord) med plog, bevege seg som (med) en plog, brøyte (vei) med snøplog, sette skiene i plogform (for å bremse eller holde lav fart), jf. plog, fly i...
  • heng

    substantiv det å henge, det at noe henger seg opp jf. overheng, bratt, utoverhengende bergvegg eller bergkant, bratt skråning overflate av myr som er vegetasjonskledd og ser fast ut,...
  • ras

    substantiv det å rase, masse av jord, stein, snø e.l. som er rast ut (ned), sted, skråning hvor der har gått skred, som viser merker etter skred, plutselig og sterkt fal...
  • bratt

    adjektiv som heller sterkt, (mer eller mindre) loddrett (nedover), (mer eller mindre) loddrett (oppover), jf. bøye hodet, bøye nakken, steil, plutseligheftig, som adverb ...
  • brott

    substantiv det å bryte, se brudd, sted hvor man bryter stein e.l., se brudd, sted hvor man bryter jord, jf. nybrott, bratt skråning eller bakke, brenning, brottsjø, b&arin...

Viser treff 1 til 14 av 14 totalt