Det Norske Akademis Ordbok

carlos

21 treff

  • karlist

    substantiv tilhenger av en spansk, reaksjonær bevegelse omkring tronpretendenten Don Carlos og hans etterkommere ...
  • fenomenverden

    substantiv verden slik den fremtrer som fenomener for persepsjonen ...
  • libertariansk

    adjektiv som gjelder libertarianere og libertarianisme ...
  • sopranparti

    substantiv parti i vokalverk eller musikalsk sceneverk som synges av sopran(er) ...
  • afrohår

    substantiv hår i afrofrisyre ...
  • boytoy

    substantiv ung, attraktiv gutt som blir sett på eller behandlet som et seksuelt objekt av en eldre (rik) mann eller kvinne ...
  • ømhetstrang

    substantiv trang til å vise eller motta ømhet ...
  • øverstbefalende

    adjektiv som har høyeste kommando, myndighet, offiser med høyeste kommando, myndighet ...
  • høystatus

    substantiv høy sosial status ...
  • has been

    substantiv person som tidligere har vært betydningsfull, innflytelsesrik, fremgangsrik e.l., men ikke lenger er det jf. wannabe ...
  • filosofering

    substantiv det å filosofere, (filosofiske) grublerier ...
  • ekte

    substantiv få/ta til ekte, gi til ekte ...
  • slingrete

    adjektiv som slingrer, slenger fra side til side, som slingrer seg, snor seg (uregelmessig) ...
  • abdikasjon

    substantiv det å frasi seg tronen, regjeringsmakten, dokument som inneholder erklæring om at noen frasier seg tronen, regjeringsmakten ...
  • kontingens

    substantiv det å være kontingent jf. nødvendighet og umulighet ...
  • kultstatus

    substantiv status som dyrket, forbeholdsløs anerkjennelse hos en særskilt tilhengergruppe ...
  • kasteball

    substantiv ball til å kaste med, lek, spill med kasteball noen som, stilt overfor mektige krefter (især institusjoner), ikke kan påvirke sin egen skjebnemotstander som er lett ...
  • eksentrisitet

    substantiv det å være eksentrisk, forholdet mellom brennpunktenes avstand og den store aksen, jf. kjeglesnitt, det å være eksentrisk, eiendommelig eller særnoe so...
  • skjæring

    substantiv det å skjære(s), det å skjære seg, jf. skur, sted hvor banelegeme eller vei er skåret inn i terrenget, jf. veiskjæring, måte tøy, sk...
  • praktisere

    verb anvende, drive (privat) praksis, fungere, lempe, bringe, ekspedere (med besvær eller med forsiktighet, list) ...
  • ugle

    substantiv rovfugl i ordenen ugler, orden av rovfugler med store forovervendte øyne og ører, skarpt, krumt nebb og vanligvis en sirkel av fjær i ansiktet jf. hubro, hornugle,...

Viser treff 1 til 21 av 21 totalt