Det Norske Akademis Ordbok

cellene

71 treff

  • osteoblast

    substantiv bendannende celle ...
  • glykogenstoffskifte

    substantiv nedbrytning og syntese av glykogen i cellene jf. stoffskifte ...
  • fettdegenerasjon

    substantiv sykelig ansamling av fett i cellene ...
  • grunnsubstans

    substantiv geléaktig materiale som holder cellene i et vev sammen ...
  • intercellularsubstans

    substantiv fiberrik substans som fyller rommet mellom cellene ...
  • mikrovillus

    substantiv liten, hårbørstelignende og tettsittende utstikker på cellene som dekker tynntarmslimhinnen ...
  • rødalge

    substantiv alge i rekken rødalger, rekke av alger med røde fargestoffer i cellene vitenskapelig navn Rhodophyta ...
  • cellularpatologi

    substantiv læren om sykdomsutvikling i cellen, teori som forklarer at sykdommer oppstår ved forandringer i cellene ...
  • intercellularrom

    substantiv luftfylt rom mellom cellene i plantevev ...
  • natriumpumpe

    substantiv aktivt transportsystem i cellene som skaper og vedlikeholder forskjeller i konsentrasjonen av natrium- og kaliumioner over cellemembraner ...
  • leppecelle

    substantiv en(hver) av de halvmåneformede cellene som sitter parvis omkring en spalteåpning på et blad ...
  • betastimulator

    substantiv stoff som stimulerer en betareseptor ...
  • seminom

    substantiv ondartet svulst som utgår fra de spermiedannende cellene i en testikkel ...
  • vevsvæske

    substantiv vannklar væske som omgir cellene i organismen ...
  • autofagi

    substantiv fellesbetegnelse for prosesser hvor cellene pakker inn og fordøyer deler av sitt eget innhold ...
  • holokrin

    adjektiv holokrin kjertel ...
  • gamon

    substantiv signalstoff som utskilles fra kjønnsceller hos alger og leder cellene frem til hverandre ...
  • klamydiabakterie

    substantiv slekt av bakterier som har mangelfullt stoffskifte, og som bare kan leve som parasitter i cellene hos en vertsorganisme, vitenskapelig navn Chlamydia, bakterie i denne slekten ...
  • hormonreseptor

    substantiv protein som formidler kontakten mellom et hormon og cellene hormonet skal virke på ...
  • organell

    substantiv strukturell enhet i celleplasma med bestemt fysiologisk funksjon (f.eks. cellekjerne, mitokondrie) ...
  • isoton

    adjektiv som har samme osmotiske trykk ...
  • messenger-RNA

    substantiv budbringer-RNA ...
  • parenkymatøs

    adjektiv som gjelder parenkym ...
  • signalstoff

    substantiv feromon, fellesbetegnelse for transmittersubstanser og hormoner som inngår i signalformidlingen mellom cellene i organismen ...
  • morfogenese

    substantiv utvikling av form og struktur hos en organisme eller deler av en organisme i løpet av organismens livshistorie eller ved regenerasjon ...
  • primordium

    substantiv tidligste stadium hos en organisme ...
  • budbringer-RNA

    substantiv type RNA (ribonukleinsyre) som formidler den genetiske koden fra DNA i cellekjernen til ribosomene ...
  • meiose

    substantiv celledeling hvor morcellens kromosomer deles likt mellom de to nye cellene til forskjell fra mitose ...
  • RNA

    substantiv nukleinsyre som spiller en viktig rolle i kontrollen av produksjonen av proteiner i cellene ...
  • nanorobot

    substantiv robot i nanostørrelse (10–9 meter) jf. nanomedisin, bacteriobot ...
  • metabolsk

    adjektiv som gjelder, har sammenheng med stoffskiftet, metabolismen ...
  • mikrosporide

    substantiv parasittisk sopp i rekken mikrosporider, rekke av mikroskopiske sopper som lever inne i cellene til dyr vitenskapelig navn Microspora ...
  • angrepsstyrke

    substantiv angripende (hær)styrke ...
  • cellelag

    substantiv lag i en celle ...
  • gitterdør

    substantiv dør med gitter ...
  • osteoklast

    substantiv stor celle med mange kjerner som bryter ned benvev ...
  • bivoks

    substantiv middels hard, gulfarget voks utskilt fra kjertler hos bier, brukt til å bygge opp cellene i bikuben jf. vokskake, vokstavle ...
  • embryonal

    adjektiv som gjelder et embryo og dets utvikling, som minner om et foster ...
  • mitokondrie

    substantiv oval til stavformet organell i cellen hvor mesteparten av energien dannes, som cellen trenger ...
  • energibærer

    substantiv noe som kan lagre eller transportere energi, eller noe som kan frigjøre energi i en kjemisk reaksjon ...
  • proliferasjon

    substantiv det å formere seg ved hjelp av celledeling ...
  • panoptisk

    adjektiv som gir utsyn til alle sider, som kan overvåkes i sin helhet ...
  • aftenrunde

    substantiv visitasjonsrunde om kvelden, runde, kort tur om kvelden ...
  • omega-3-fettsyre

    substantiv flerumettet fettsyre som bl.a. påvirker kolesterolstoffskiftet ...
  • blodcelle

    substantiv celle som i stort antall utgjør en viktig bestanddel av blodet jf. blodlegeme, lymfocytt, vandrecelle, blodplate ...
  • epigenetikk

    substantiv læren om hvordan aktiviteten og funksjonen til genene endres uten at selve arvestoffet, DNA, endres ...
  • nekrose

    substantiv (uregulertt) lokal celle- og vevsdød, forårsaket av forhold utenfor cellen eller vevet selv ...
  • apoptose

    substantiv genetisk programmert, naturlig celledød i levende vev ...
  • nukleinsyre

    substantiv fellesbetegnelse for kjemiske forbindelser som styrer oppbyggingen av proteinene i cellene ...
  • ordbilde

    substantiv måte som et skrevet ord fremstår på med tanke på bokstavenes utseende og kombinasjon, et ords hørsels- eller synsbilde i bevisstheten ...
  • panoptikon

    substantiv bygning som er konstruert slik at man kan se alt som foregår fra ett punkt i bygningen, utstilling av alskens rariteter, særlig av voksfigurer ...
  • kloroplast

    substantiv lite, grønt, vel avgrenset legeme i cellene hos mange fotosyntetiserende organismer og som inneholder klorofyll og gule, oransje eller røde karotenoider ...
  • celledød

    substantiv det at en eller flere celle(r) dør jf. apoptose og nekrose ...
  • spinal

    adjektiv som gjelder ryggraden eller ryggmargen ...
  • celle

    substantiv lite (enmanns)værelse i fengsel eller kloster, lite, sekskantet rom i bikake, (mikroskopisk) grunnenhet som plante- og dyreorganismer er bygd opp av, enkelt element i et elek...
  • emergens

    substantiv det at noe skjer eller oppstår i et sammensatt system som ikke kan forklares ut fra de enkelte delers egenskaper ...
  • ursuppe

    substantiv masse, væske som gav grunnlag for liv på Jorden ...
  • svulst

    substantiv sykelig knutedannelse i et organ (f.eks. i hud, brystkjertel) som skyldes abnorm formering av cellene i organet, jf. kreft, oppstyltet, affektert stil eller uttrykksmåte ...
  • cytologi

    substantiv lære(n) om den levende celle, især med hensyn til bygning og de enkelte organellers struktur, egenskaper hos organisme, organ e.l. med hensyn til cellene og deres struktu...
  • skittviktig

    adjektiv som gjør seg, fremstår som viktig uten å ha grunn til det jf. hoven ...
  • forbrenning

    substantiv det å brenne(s) opp, oksygenavhengig prosess hvor næringsstoffene brytes ned i cellene samtidig som energi frigjøres, skade av en levende organisme under på...
  • automatikk

    substantiv utstyr, samling, system av apparater eller instrumenter som virker automatisk, automatisk virkende prosess e.l. jf. automatisere, bruk, utnyttelse av apparater eller instrumenter, (a...
  • etterkommer

    substantiv person i rett nedstigende slektslinje (særlig gjennom mange ledd), fremtidens mennesker, organisme i forhold til en organisme den stammer fra, etterfølger ...
  • oksygen

    substantiv gassformig grunnstoff uten smak, lukt og farge, som utgjør vel 20 % av luft kjemisk symbol O ...
  • vekstfaktor

    substantiv faktor som bidrar til (fysisk) vekst, faktor som bidrar til vekst, utvikling, ekspansjon, faktor som multipliseres med det opprinnelige tallet ved økning (positiv vekst) elle...
  • organisme

    substantiv levende, organisk helhet, helhet dannet av samvirkende, sammenhørende deler ...
  • spesialisere

    verb angi, anføre eller bestemme, fremstille i enkeltheter, detaljert, mer inngående, dele (en virksomhet, et fag, en vitenskap) opp i mindre, underordnede enheterutdanne seg...
  • energi

    substantiv tydelig evne og vilje til (å legge mye kraft i) handling eller arbeid, kraft som handling, fenomen eller gjenstand oppfattes å ha i sin påvirkning på mennesker...
  • struktur

    substantiv måte som bestanddelene av et hele er satt sammen eller organisert på, orden jf. elektronstruktur, molekylstruktur, samfunnsstruktur, maktstruktur, språkstruktur, map...
  • gift

    substantiv det å gi, jf. avgift, medgift, tilgift, utgift, kjemisk stoff som virker skadelig eller drepende på en organismenoe som virker ødeleggende, skadelig (på en l...
  • blod

    substantiv (livsnødvendig, livsopprettholdende) kroppsvæske (rødfarget hos menneske og andre virveldyr) som sirkulerer i årene hos dyr, bringer næringsstoffer og ...

Viser treff 1 til 71 av 71 totalt